Tomas skrev et vakkert dikt til meg i et kommentarfelt, som synes skulle få sin egen post.
Visdom
Gir henne arbeidshender,
bruker trygge og tålmodige fingre
som fanger hudens fluktforsøk
i et ømt motstandpunkt.
Gir kvinnen friheter
og gåtefulle forventninger.
Leker med henne i morgensolen
og ser henne med alvorlig måneblikk.
Lar kvinnen fylle øreganger og nesevinger
med indianerens flotteste fjærpryd.
Tornerose danser klinedans
med faresignaler i hvert åndedrett.
Trykker sin svimle kropp mot gulvet
og dyrker øyeepler i taket.
Finner ord når tausheten
overmanner henne, hun blir
setninger i en maskin, et sår.
Noen tar imot henne,
noen tar imot henne,
noen tar imot henne,
når hun faller.
artig å se at kommoden på bildet er flyttet bittelitt mot venstre, og står mer på midten, mellom sengene, hehehehe!
kult bilde, som også headingen er!
By: Chanel on mai 10, 2008
at 7:03 am
Så snilt av deg å gi det en egen post! Takk!
Veldig fint bilde! Får nesten inntrykk av at det er et spøkelsesrom …
TOMROM
Hun går igjen,
i det samme rommet,
den samme fillerya, gulvet
like kaldt, lyset fra vinduet.
Sengene står fengslende
og venter på søvnen hennes,
et barn, et merkelig fravær,
hun var ikke der.
Kvinnen har
ingen skygge,
intet lys.
Ingen.
.
By: Tomas on mai 29, 2008
at 9:16 pm