Publisert av: tornerose | februar 19, 2008

Å kommunisere i en interaktiv verden- på godt og vondt

Det er en kjent sak at dagens kommunikasjon er forandret seg stort fra å kun snakke face to face til å konversere på internet eller sms. Jeg synes det er deilig og kjapt å nå ut til mine venner på facebook, msn eller hvor det måtte være. Det er enkelt å sende en melding for å spørre hvordan det står til, i stedet for å ringe eller møte dem. Ikke det at man ikke vil treffe dem, men med dagens tidsklemme er det mye som skal klaffe for å få til et treff. Den teknologiske utviklingen har virkelig lettet livets gjøremål og fornøyelser på mange områder. Jeg tror vi også har mer kontakt med vennene enn før, men på et ganske annet nivå.

Man kan til og med risikere å ha mange venner man aldri har møtt. Den eldre garde vil nok stusse på om det da er en venn? Hva er definisjonen på en venn? Andre spørsmål som dukker opp er om samtalen og det skrevne ord er like bindende som i «virkeligheten»? Noen vil påstå at man ikke kjenner en person selv om man har utvekslet meninger, tanker og følelser skriftlig- men aldri har møttes. I mitt vennebegrep er det plass til de umøtte internettvennene. Det som blir skrevet er en del av vår felles «historie» i lik grad som om jeg så dem i øynene. Gjerne prater man mer med dem enn de vennene man har møtt tidligere i livet. Kanskje er det lettere å treffe venner som er i samme situasjon og er opptatt av det samme som en selv når man kommuniserer på nett?

Men det ligger mye makt i nettkommunkasjon. Blant annet hvor lang tid man bruker før man svarer. Uansett om en vil det eller ikke, blir senderen av budskapet tenkende på hvorfor det tar tid får svaret ankommer. Kanskje kjenner man personen godt fra før og vet at årsaken er at personen allitid er sånn. Kanskje føler man at man trenger seg på med en melding og at det var ubeleilig? Kanskje føler man seg glemt og lite betydningsfull når personen aldri svarer? Den som ikke svarer har makt. Likeledes kan det virke «rart» om mottaker svarer med en gang, kanskje virker man altfor overiverig? Kan slå feil ut begge veier…

Det er mange slike uutalte «koder» og regler vi må forholde oss til i hverdagen.

En annen ting er tegnbruk. Det er blitt en hel liten vitenskap å kunne de riktige forkortelsene og smileyene. Hver og en har en oppfattelse av hva smileyene betyr, men tolkningen og betydningen trenger ikke være den samme. Stort sett er et smil et smil, men om det settes på feil sted kan det fort oppstå misforståelser. Det sies at alt var bedre i gamledager..Kanskje kanskje ikke? Det er iallfall lettere å vite hva slags mening ett innlegg, en blogg, en sms, eller tasting på msn har om man hadde sett den andre personen i levende live foran seg.

I disse dager forsvinner mimikk, kroppsspråk og øyekontakt bort i en dataskjerm full av tekst krydret med smileyer eller andre mer eller mindre hoppende figurer. Man vet heller ikke hva slags sinnstemning den andre er i. Dette ville man nok i større grad avslørt om man var sammen «live».

Ord som kan synes krasse for en, trenger ikke virke slik på en annen. Egentlig burde man speilet alt vi sa til hverandre. Altså at vi gjentok det den andre skrev, slik at vi svarer ut fra samme sannhet og forståelse. Det er et stort rom for tolkning og misforståelser i kommunikasjon, og i økende grad når kommunikasjonen er på nett. Vi kan aldri forutsi akkurat hvordan ett annet menneske oppfatter og tolker et budskap.

Er setningen feks ment sur eller kritisk om man ikke slenger på en smil eller blunk?

Tenk igjennom hvordan du opplever denne setningen:

JEG HAR IKKE LYST Å FINNE PÅ NOE IDAG

I mine øyne virker det som blir sagt nærmest ropende, og gjerne i et sint tonefall. Denne personen ville jeg tenkt IKKE ville treffe meg. Sannheten kan derimot være at caps locken hang seg opp bare.

Effekten av mange utropstegn er og så enorm !!!!!!!!!!!!
eller ???????? (Skjønner du ikke eller? Inneforstått: er du dum?)

Kanskje er vi også ulike på hvordan vi ordlegger oss. Når jeg snakker med folk faller det seg naturlig inn å bruke vennen, søta, eller smask til hadet. Hvis jeg derimot bruker dette språket til en som aldri skriver sånn, vil jeg føles som ganske påtrengende og intim vil jeg tro og den andre kanskje backer ut.

Alt i alt er jeg veldig glad for den utviklingen som har vært på det teknologiske plan de siste tiårene. Så lenge vi er bevisste på å hjelpe den andre til å oppfatte vårt budskap på riktigst mulig måte og er villig til å oppklare eventuelle misforståelser, er vi langt på vei. Ingenting kan erstatte den gode samtalen mellom to personer som treffes i virkeligheten. Men på en god andreplass kommer interaktiv kommunikasjon. *blunk*

Advertisements

Responses

  1. Nok ett godt innlegg av deg 🙂
    Det er så sant det du skriver. Å utrykke seg via det teknologiske plan er vel i og for seg nytt for alle.
    Det er nåtidens nye kontaktsform og her er vel alle enda i «læra».
    Jeg tror stien blir til mens vi går. I mellomtiden så må vi nok snuble over en del problemer og oppleve en del kommunikasjonssvikt krydret med forkjellige måter å utrykke seg på.

    Det er det som er loitt spennede også synes jeg. For hva er dette?
    Hvordan er reglene? Er dette noe for meg? Passer jeg inn her?
    Er det mulig å få venner via nettet?

    Dette er noe en selv må finne ut av ved å prøve og feile.

  2. Ja, synes det er litt spennende å være med på dette.. Hadde faktisk aldri trodd at vi skulle kunne kommunisere med så mange forskjellig på nett. Det er virkelig muligheter for utvidelse av bekjenskaper og å holde kontakt med gamle venner. Takk for koselig kommentar!

  3. Kjempebra innlegg :o)

    Det at vi mangler andre uttrykk enn ord, gjør at man skal være varsom med tegnsetting og bruk av store bokstaver etc.

    Og det tar en stund til man klarer å knekke kodene. Noen gjør det aldri… og da blir det hakkete kommunikasjon, veldig fort.

  4. Takk for fin tilbakemelding Iskwew:)

  5. Veldig fint det du skriver. Tenker en del på slike ting, og en er jo litt redd iblant at ting kommer ut på annen måte enn det er ment. Jeg sitter nesten alltid og smiler og humrer og ler for meg selv når jeg leser, er ofte i godt humør 🙂 Vi er litt sånn alle her i fam. at vi spøker, ler og har det litt morro. Så jeg er fæl til å slenge på en blunk eller smil eller latter i innlegg. Men blir litt usikker iblant, tenk om noen tar latteren f.eks. som en spydighet f.eks. Nei, ikke så enkelt.. Men elsker smileys jeg da, og bruker kanskje litt for mye 😳 😆

  6. Hehe, forsett å bruke smileys du.. JEg føler også det blir så alvolig uten? De plassene hvor jeg normalt ville kommet med et smil eller liten latter i virkeligheten, eller tullet og tøyset, de plassene må jeg bare putte inn noen tegn. Da føler jeg folk får litt mer oppfatning av min sinnstemning der jeg sitter. Hehe, er som du, sitter og humrer og ler her jeg sitter og leser..

    Har lagt merke til at det er lite som skal til på forumene før noen har snudd helt på flisa og misforstått alt. Nesten forundra hvordan andre legger ting inn i ord enn jeg gjør. men vi vet at det skjer så vi får være gode på å legge fram teksten slik at «man får det inn med t-skjeer» 😉

    Takk for turen innom innlegget mitt Rosa:)

    Hvordan lager man smiley her???? Er det noe man må betale for? Hehe, ellers må jeg kanskje lære meg noen koder

  7. Heisann:)
    Har bare brukt vanlige tegn til de vanligste smileysene, men kom over en link til ei som har satt opp en oversikt over alle, det var jo fint, takk til henne:) Her er linken dit:
    http://undreverset.wordpress.com/2007/01/15/krasjkurs-i-wordpress-15-smileys/

  8. Nok et flott innlegg fra deg, Tornerose! 😀

    Det er sant det du skriver at det kan ligge mye bak en formulering og oppstå mange misforståelser, men så er det også så fint å kunne ha en konstant pågående samtale som strekker seg over dager, uker og måneder. Det blir kanskje ikke like intensivt som et møte ansikt til ansikt, men samtidig så gir det oss muligheten til å ta del i hverandres hverdag på en fin måte. Og jeg føler at man også har lettere for å følge hverandre opp på denne måten. Gjerne bare med en liten hilsen om at «Jeg tenker på deg, jeg vet du har det vanskelig nå og jeg ville bare stikke innom og gi deg en klem.».

    Venninnetreff annen hver måned er selvfølgelig kjempekoselig, men man tar gjerne bare høydepunktene og leverer et sammendrag siden sist. Via internett har man muligheten til å følge hverandre fra dag til dag og hjelpe hverandre gjennom det vanskelige etterhvert som det utfolder seg. Det gjør alltid godt å ha noen som følger en gjennom hverdagen, om enn bare ved at de legger igjen noen tanker og en klem.

    Klem fra Fairy

  9. Så enig, En konstant pågående samtale på facebook feks er en skikkelig fin måte å holde kontakten på. Også trenger det ikke være så mye mer enn en klem om man har dårlig tid nei. Facebook har faktisk åpnet opp mulighetene totalt synes jeg, både til å gjenoppta og vedlikeholde kontakt med folk. Perfekt når man ikke er frisk nok til å møte alle sammen..

    Jeg er veldig glad for at vi er slike hverdagsvenner, det gjør godt i hjertet å ha venner å bry som om og folk som bryr sge om en. Takk for at du er du!
    klem til fairy

  10. Takk Rosa for smileylisten;) Perfekt!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: