Publisert av: tornerose | februar 21, 2008

Pusten og jeg

Dype sukk

Nytt åndedrag

Pulsen jobber hurtig

Perlemorsskyene skimtes ikke nå

Fargeløst og hvitt er det

Pusten og jeg

Ingen andre

I det nådeløse livet

Publisert i Dikt, ME (Myalgisk Encefalopati) | Stikkord: , , , ,

«
»

Svar

  1. Fasinerende dikt, det kunne ha beskrevet mye, ser av tagene at det har sin vinkling men jeg leste det uten å se det først og fikk assosiasjoner til noe helt annet… Fint!!

    By: randi on februar 21, 2008
    at 9:00 pm

    Svar

  2. Veldig fint dikt. Kanskje du strever litt i forhold til dette med pust/puls/ME du også.

    Titter litt rundt på bloggen din, er veldig fin. God helg 🙂

    By: Rosa on februar 22, 2008
    at 5:33 pm

    Svar

  3. Hei Randi, takk for koselig tilbakemelding:) Det artige med små dikt er at de kan tolkes og passe for mange forskjellige, og gi ulike assosiasjoner. Er det lov å høre hva du tenkte på? (Bare om du vil si det da)
    Skal innom bloggen din om ganske snart

    By: tornerose78 on februar 23, 2008
    at 10:26 am

    Svar

  4. Hei Rosa!
    Velkommen skal du være inn hit:).. Ja den dagen var det nesten nok bare å puste.. Ja, Me-en min oppfører seg slik av og til. Gjør din og?Så fint at du likte bloggen min, har akkurat begynt, men kommer sikkert litt mer inni tingene etterhvert. Ha en fortsatt fin helg Rosa.. vi har nesten like navn vi visst…

    By: tornerose78 on februar 23, 2008
    at 10:29 am

    Svar

  5. Hei igjen 🙂
    Jo, sliter med pusten til tider av forskjellige grunner, ME-en (utmattelsen) er en av grunnene. Eneste som hjelper da er total hvile, og å få noe lett og flytende næring så en får krefter til å puste litt bedre/dypere og så få i seg litt mer næring etterhvert som gir litt mer energi.. Så kommer det seg sakte men sikkert. Sånn jeg opplever det iallefall. Merkelige greier.. 🙂 God helg til deg også 🙂

    By: Rosa on februar 23, 2008
    at 10:39 pm

    Svar

  6. Hei igjen!
    Jeg så for meg flere «temaer» eller tablåer kanskje. Noen mere lyse enn andre.

    En fødsel – tror det var det med pusten og ingen andre og det nådeløse livet som gjorde det!

    Angst – fordi det er en dirrende tone av noe skummelt, eller «klamt» noe som stenger, noe det er vanskelig å komme gjennom.

    Jeg leste pusten som en metafor – og ikke nødvendigvis det å puste i seg selv. Å puste er nødvendig for å leve – og det nådeløse livet gjør jo at vi av og til må gjøre ting vi synes er vanskelig, tøft, vondt.

    Og jeg er enig med deg – dikt er spennende fordi vi tolker det ut fra vår egen bakgrunn og vår egen historie og erfaring. De beste dikt er de som er åpne, som gir rom for mange. Men så er det grådig spennenede å se at det faktisk er skrevet om noe helt annet!

    Ha en fin dag 🙂

    By: Randi on februar 25, 2008
    at 5:31 pm

    Svar

  7. Så gøy å høre dine tanker om diktet..og hvordan andre tolker det. Det er helt riktig pusten var både pusten men og en metafor. Passet utrolig bra til fødsel ja! Enig, de beste diktene er åpne, de som alle kan kjenne seg igjen i på enn eller annen måte avhengig av hvor man er i livet.
    Fortsatt fin dag Randi!

    By: tornerose78 on februar 25, 2008
    at 6:28 pm

    Svar


Leave a reply to Rosa Avbryt svar

Kategorier