Publisert av: tornerose | mars 10, 2008

Mandagstanker..

Jeg tenker innimellom på hvem jeg er. Sånn egentlig. En naturlig konsekvens av å være syk, ha mye tid alene og det å gå igjennom ulike prosesser. Man føler stadig for å gjøre opp status, eller finne ut hvem en egentlig er. Lete etter svar. Redefinere seg selv. Det strides nemlig inni meg. For på ene siden er jeg den samme jenta som før jeg ble syk, men mest inne i hodet og hjertet. For i praksis er bare dagens utgave en dårlig kopi av det som var. På den andre siden er jeg jenta som har blitt syk og lever det rolige livet. Jenta som stadig er ute i krigen, sloss, faller og reiser seg, gang på gang. Jenta som er avskåret fra det virkelige livet. Men den jenta er da noe den også? Jeg har forsatt mine styrker, jeg har fortsatt mine svakheter.

..I feel just like I’m living someone elses life, it’s like I just stepped outside..(Michael Buble)

Det føles av og til som jeg lever en annes liv. At det ikke er MEG, men Tornerosekopien. At jeg har tatt ett skritt til siden og står utenfor og kikker inn på meg selv. Som om livet er uvirkelig. Som om jeg ikke er tilstede i mitt eget liv, men som i en drøm.

..I wanna go home. And it will be alright. I’m coming back home..

n683446100_177190_1493-meg.jpg

Og jeg tenker og drømmer om en plass der jeg kan få være litt den gamle Tornerose, litt den nye. En plass der menneskene ikke definerte hverandre utfra diagnose eller arbeidskapasitet. En plass der menneskene så forbi. Hvor det skinte igjennom hvordan jeg er som menneske, uavhengig begrensingene. Av og til møter jeg mennesker som nettopp ser meg slik, som liker meg på tross av. Da er det godt å være.

Jeg kan iallefall ikke føle at jeg er en dårlig kopi av hva jeg var, hele livet. Jeg er et nytt og annerleds menneske nå. Jeg har andre egenskaper enn da jeg var yngre. Kanskje ikke like verdsatte egenskaper sett i forhold til dagens samfunn. Men jeg er da noe. Jeg har begynt skrittet tilbake til livet, og en dag vil jeg føle at jeg er hovedrolleinnehaveren i livet igjen. Den som styrer og har kontrollen. Ikke en som lever i en boble, men er fri til å leve med alt jeg er. Både gode og mindre flatterende egenskaper. Og hvile i mine styrker.

Jeg vet at livet har gjort meg sterk. Men også sårbar. Livet har satt følelser på prøve, gang på gang. Jeg har mistet bakkekontakten, svevd i det usikre, men alltid landet igjen med begge bena godt plantet på jorda.

Kanskje finner man aldri seg selv? Jeg tror det er en livslang prosess. Og kanskje trenger man også hjelp til å bli funnet? Men det som iallfall er sikkert, at en dag av gangen er nok.

En dag av gangen er nok.

Ikke se deg tilbake over fortiden, den er forbi.

Ikke la den tære, men la deg lære.

Ikke vær bekymret over fremtiden,

for den har ikke vært enda.

Lev nå og gjør det så vakkert at det blir verdt å huskes.

-ukjent-

Advertisements

Responses

  1. Nå har jeg sittet å tenkt lenge…. for jeg er ikke syk, jeg sliter ikke med en helse som begrenser meg. Men mye er gjenkjennelig likevel. Jeg tror du har rett i at å finne seg selv er en livslang prosess. Heldigvis tenker jeg, for det er stadig noe nytt å finne, jeg overraskes av følelser og tanker – av at jeg reagerer på ting jeg ikke trodde jeg ville reagerer på, at jeg kan bli ufattelig glad for småting som ikke betydde noe før, at jeg kan bli så lei meg for en liten duste ting – eller en melodi som minner om noe sårt…..
    Men vi lærer, lever, utvikler oss og blir litt «nye» hver dag – om vi er tilstede.

    Jeg liker dette sitatet av Peter Høeg (fra boken De måske egnede)

    SE PÅ MEG
    Barnet hadde bedt om oppmerksomhet.
    Hun hadde bare bedt om å bli sett.
    Men hun fikk en vurdering ”så dyktig du er” .

    Jeg tror det følger oss litt hele livet. Vi vil bli sett men ikke nødvendigvis vurdert og satt merkelapp på. Det er som regel nok å med noen som SER.

    Og av og til tenker jeg som Anne Grethe Preus, når livet er som tøffest :
    Av og til – av og til er en millimeter nok.

    Det går fremover da også…

    God mandagsklem til deg –

  2. Nå har jeg lest kommentaren din om igjen og omigjen, synes det du sa passet så fint. Er på en måte godt å høre at en som frisk ikke alltid heller hvem en selv er.. Det sitatet du viser til er en ting jeg har tenkt mye. For vår verdi veies gjerne i hva vi gjør, hva vi er gode på. Tror rett og slett ikke vi er vant til å tenke; hvem er hun uten alle egenskapene? Den som bare vil bli sett og anerkjent for den hun er. Jeg gjorde ett lite eksperiment for ikke lenge siden med mamma. Spurte henne hva som var meg, og nettopp kom det opp ting jeg gjør.. (men som jkeg ikke gjør så mye lenger når jeg er syk) Hun hadde rett og slett problemer med å løsrive seg fra tankegangen, selv om jeg fisket etter ting som i sitatet ditt. Jeg tror vi har en stor utfordring i forhold til ungene våre- at de ikke skal føle at de er bare hva de kan, men at de er bra nok bare fordi de er.

    Jeg føler at du ved å lese posten min har vært med å SETT meg! Takk for det! Ordene dine satt i gang tankene også, og det er nettopp det jeg liker med å utveksle blogginnlegg. Deilig å fundere og tenke..

    DU har faktisk helt rett i at en millimeter faktisk er fremover 😀 Den skal jeg huske på..

    Stor tirdagsklem til deg!

  3. Så fin tilbakemelding! Eng med deg at det å utveksle tanker over bloggene er en fin ting. Men noen ganger kan man trø feil, si noe i best mening som oppfattes sårende etc. Det er viktig å være obs både på hva man skriver og hva man leser!
    Og vet du – jeg tror det meste som postes er nokså universielt – det handler om å være menneske. Noen blogger hadde jeg lest lenge i før jeg snublet over at vedkommende faktisk slet med en sykdom. For henne var det det hun hadde blogget om – mens for meg var det livets ups and downs, utfordringer og prøvelser ….
    Vi er antagelig mer like enn ulike!

    Men å se – jeg øver meg og på det. Å gi barna mine tilbakemelding på hvor flotte de er – hvor glad jeg er i dem. Helt uavhengig av om de presterer noe bra eller gjør ting for å glede meg. Kjenner jeg etter gleder det meg jo at de tørr å stå på sitt, at de har egne meninger etc også – Jeg vil de skal kunne få lov å bli seg, å bli trygg på at det er nok. FOr det er det jo….

    God torsdagsklem tilbake!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: