Hvis du har en skikkelig glad-dag, stopp her med lesningen….
Føler et intenst behov for å slippe å være sterk hele tiden. Etter jeg ble enslig etter bruddet med samboer så har jeg måtte fikse alt. Jeg har ikke kunnet tillate meg å legge meg ned, være syk, samle krefter så jeg kan bli frisk. Nei, for jeg må hele tiden måttet ta meg sammen. Hente krefter jeg nesten ikke har. Ha et klart hode. Det skal søkes om det ene og det andre. Tusen telefoner skal taes. Finne løsninger. Flyttinger og ned og utpakking er det jeg som må gjøre. Uføresøknader, særfradrag og restskatter. Biler som ikke vil funke med en gang jeg setter meg i dem. Man skal krangle med leger som ikke gjør jobben sin. Man skal være sterking å kreve utredning den ene og den andre plassen. Man må kjempe for å bli trodd, nesten uansett hvor en er eller forsvare hvorfor man ikke tar den eller den behandlingen.
Tusen ting å ta stilling til. Mennesker som plager en så en aldri får ro, hver dag, mange ganger om dagen. Og nå selvfølgelig; blitt sagt opp av leiligheten fordi jeg fortalte huseier at hun ikke hadde lov å sette opp husleien med 1000 kr, men konsumindeksen. Dermed sparker hun meg på ræva ut. Jeg har brukt timesvis på å lese husleieloven, Nav-paragrafer, kopiert og styret med alle papirer som skal sendes i hytt og pine i årevis. Søkt og fått avslag. Anket og fått avslag. Ventet på ergoterapaut i ni måneder. Familie som har nok med sitt. Så lenge jeg er sterk og biter tenna sammen, så går det eller? Jeg er usikker. Jeg føler jeg lever på randen noen ganger. Ting vokser meg over hodet. Jeg vil bare hvile. Jeg vil bare at noen skal si; Tornerose, nå skal vi fikse alt for deg. Du trenger ikke løfte en finger. Du skal bare få hvile deg til krefter igjen».
Men sånn er ikke virkeligheten.Det er ikke alle som har noen som stiller opp for en.
Når kan jeg få være svak?
Den som sier man har mye tid når man er syk tar helt feil. Man er egentlig i 100% stilling med å være sterk og fikse alskens problemstillinger. Ja, som det er sagt tusen ganger før; Man skal virkelig være frisk for å være syk i dette landet…
Jeg håper det kommer en dag hvor jeg bare kan få være svak….
Tornerose- på vei ut i verden igjen! 
Å, kjære vennen! *klemmer på*
Så klart du skal få kunne være svak du også! Få være trist og oppgitt og frustrert og lei og likevel kunne føle deg trygg! Man har rett på å slippe å kjempe selv om man «bare» er en.
Hva kan jeg si? «Eg ser at du er trøtt», Tornerose… 😦
Klem fra meg
By: valkyriana on mai 7, 2008
at 11:09 am
Hold ut, Tornesros. Lykken kommer til deg. BAre vent å se.
By: tordenlill on mai 7, 2008
at 12:40 pm
Huff, må være kjipt å skulle gå slik å være sterk hele tiden, og aldri få lov å slippe!
Håper det ordner seg og at du går lysere tider i møte!
By: sisselkathrine on mai 7, 2008
at 1:30 pm
Hei!
Verden krever og krever og krever… Man må visst alltid være sterk. Godt ut du er det! 🙂 For det er du jo! For hvis ikke hadde du ikke vært der du er nå. Sterk er du! Selv om du kanskje føler deg svak av og til… Men skjønner at det er slitsomt. Vet hvor slitsomt det kan være når man egentlig er frisk som en fisk.. Men stå på, lille prinsesse! 🙂
pssst- du, jeg tror egentlig det skal vanvittig mye til for at du kan kastes ut av en hybel/leilighet du leier. Du har ganske mange rettigheter, altså. Hør med noen som vet helt sikkert (eller be meg gjøre det.. 😉 )
pssst 2- du, husk at du er favorittanta til det lille knøttet! 🙂
By: Ulme on mai 7, 2008
at 4:45 pm
Oi, dette kjente jeg meg igjen i. Da jeg var yngre brukte jeg å si at jeg ønsket meg en mann som bare tok seg av alt som skulle tas av. Sånn blir det jo ikke, og det er ikke sikkert at det er så positivt heller.
Jeg sier bare: stå på, det kommer en dag der du får slappe av.
By: Lill on mai 7, 2008
at 5:06 pm
Kjenner igjen følelsen.
Selv om du føler du må kjempe hele tida, så kan du kanskje lage deg noen regler om dager/kvelder da du aldri gjør noenting, annet enn å kjenne etter, grine, le og se en film, eller snakke med noen venner. Eller bare sitte og kjenne styrken forlate deg og kroppen sige sammen.
Jeg for min del føler at jeg må kjempe hver dag, men for ei stund sida sa kroppen: ingen jobb på søndager. Etter det er søndagene veldig fine å se frem til. Det hjelper.
By: Tomas on mai 7, 2008
at 7:24 pm
Føler virkelig med deg. En blir så lei av å kjempe..Føler det mye som deg, selv om jeg har folk rundt meg som hjelper meg, så jeg kan bare ane hvordan det må være å klare alt alene, umenneskelig!
Du må få deg noen hjelpere er min tanke. Noen som kan ta litt av dette for deg. Skal forsøke jeg også, blir for mye på han her hjemme, og for mye for meg, vil prøve å klare mest mulig selv, og det går ikke. Likte det forslaget over her, å ta seg fri en dag fra slike ting. Om det er mulig å få til, må jo prøve det, tar til meg det tipset jeg også. Lykke til videre tornerose, vet ikke helt hva en skal si, men skjønner deg..
Varm klem fra meg:)
By: Rosa on mai 7, 2008
at 8:01 pm
Stikker bare innom igjen for å si hei og ønske deg lykke til videre!
«Hei!»
«Lykke til videre!»
By: Ulme on mai 7, 2008
at 8:35 pm
Valkyriana: Takk for din varme kommentar vennen. Så glad for all støtten du gir og vennskapet vårt!! Takk for at du skjønner hvordan det er.. *klemme på*
tordenlill: Takk vennen, jeg må bare tro at det skal roe seg snart. Kan ikke være orkan hele tiden, det må finnes en tid der fremme som blir litt roligere.. en dag vettu.. Vi skulle hatt hver vår hengekøye oppe hos deg, mens mannen kunne servert oss frukt og godsaker, før han kastet seg over søknader så svetten begynte å dryppe.. men… jeg drømmer visst litt… men er godt det også. Vet forresten ikke helt hva jeg skulle gjort uten alle de oppbackene samtalene her og der, håper du vet hvor mey jeg setter pris på deg!!! Stoooor klem
Sisselkatrine: Hei og velkommen på siden min 🙂 Ja det føles litt tungt å aldri få fri i hode og kropp når den roper etter det og en er syk 😦 Men heldigvis er jeg litt mer oppreist idag, har mine frustrer-dager hvor jeg bare vil gi opp og rope; ta over, en eller annen..
By: tornerose on mai 7, 2008
at 9:31 pm
Ulme: Tusen takk for vakre ord!! Prinsessa kan nok ikke anna enn å stå på vidre, selv om hu egentlig ville bare gi slipp litt. Du vet litt om hvordan verden krever.. vi får bare henge i stroppen i håp om at en dag så får vi tjenere som fikser opp i det meste 😉
pssst 1.. : japp.. greia er at hun varselt 1000 kr økning i husleie. Dette klagde jeg selvsagt på da hun ikke har lov til det, men kun øke med konsumindeksen eller gjengs leie etter 3 år. Jaffal… sendte mail til ho og gjorde ho oppmerksom på dette, og fikk svar tilbake om at hun hadde tenkt lenge på en løsning. Og hadde seff funnet et smutthull i loven på dette med å benytte leil selv.. (vel, dette tror jeg bare er bullshit, for dama er i pengenød..) Tror neppe hun får 7000 kr av et familie medlem, så hn vil nok bare ha meg ut for å få en som kan betale mer.. tror jeg) Og hun sa meg dermed opp o_o
pssst 2;: ja, guri nesten så jeg glemmer dte i stormen her, jammen er jeg det gitt *stolt* 😀
By: tornerose on mai 7, 2008
at 9:42 pm
Lill: godt at det finnes flere om følelsen.. da er man ikke så alene.. Japp, sett for meg en slik man jeg også, men har nok innsett at livet er en dæsj lykke og glede og mye jobbing.
Tomas:
Selv om du føler du må kjempe hele tida, så kan du kanskje lage deg noen regler om dager/kvelder da du aldri gjør noenting, annet enn å kjenne etter, grine, le og se en film, eller snakke med noen venner. Eller bare sitte og kjenne styrken forlate deg og kroppen sige sammen.
kloke ord Tomas… Tror det er kjempe viktig å ha noen tidspunkter hvor man «nuller ut» selv om alt egentlig er kaos. For ingen klarer å leve i tankekjør og kaos hele tiden. Dette du skrev skal jeg ta til meg. Jeg har lett for å la meg fange eller spise opp av alt som tynger. Jeg var vel aldri en som klart å legge fra meg jobben hjemme heller. Har store forbedringspotensiale her. Å sitte å kjenne styrken forsvinne, hørtes så ufattelig herlig ut! Takk tomasen!!
Rosa: Takk for varme ord! Bra at det er til å skjønne.. blir bare for mye noen ganger å være syk og skulle ordne med ting som vokser overhodet på en.. kan sikkert bli flinkere til spørre om hjelp, selv om jeg erfaringsmessig opplever at vennene er mye opptatt og familien ikke har tid. Heldigvis er livet lettere etter jeg fikk hjemmehjelp. Håper jeg har råd å beholde ho oppi alt kaoset. Takk for at jeg er tenkt på. Selv om du ikke vet hva du skulle si, så varmet ordene mye, takk ! klem
By: tornerose on mai 7, 2008
at 9:53 pm
Stikker bare innom igjen for å si hei og ønske deg lykke til videre!
“Hei!”
“Lykke til videre!”
Næmmen, tittei igjen 🙂 det hørtes nesten som du skal en plass, du stikker vel ikke Ulmetass?
Hehe, må flire av dine innlegg altså :p Liten humørspreder i hverdagen
By: tornerose on mai 7, 2008
at 9:55 pm
Uff, sender over en varm klem! Vet hvordan følelsen er, og den er grusom. Er akkurat som om den spiser en opp innenfra og man haler og drar for å få ut det aller siste.
Men husk: Det er en styrke å vise svakhet!!
By: cammomille on mai 8, 2008
at 6:42 am
Åh, dette er jo altfor kjent! Jeg har også måttet være sterk i mange år nå. Hovedansvaret for alt ligger på meg, og jeg må jo bare – jeg har en sønn å ta vare på i tillegg til meg selv. Men det er tøft og det koster… og jeg har også noen ganger tenkt som du; kan jeg ikke få være svak en stund og noen andre ta over?!
Å bli sagt opp fra leiligheten i tillegg høres kjempetøft ut. Kjære vene, for en ting å gjøre mot noen bare fordi man vil ha noen kroner mer i måneden. Håper hun får lite glede av de pengene. 😐
Selv har jeg så problemer med å få gjort ting nå, at det bare hoper seg opp. Oppvask, handling, matlaging og andre «enklere» huslige sysler, går greit. Men det som krever hodearbeid, det sliter jeg innmari med. De tre søknadene jeg skulle ha skrevet for snart en måned siden, ligger fortsatt her og venter.. urørt. Pokker ta!
Vel… vi gjør så godt vi kan og mer kan ingen forlange (utenom oss selv, vi er nok de strengeste…)
Ei venninne rådet meg til å sette av en viss tid hver dag (f.eks. en time) til «kontorarbeid», slik at man jobber litt med disse tingene hver dag – i stedet for å presse seg til å gjøre alt på en gang (noe som egentlig betyr at man ikke gjør noe, i hvert fall hvis man er som meg). Det tror jeg virkelig det er på høy tid at jeg innfører igjen. 🙂
Jeg ønsker deg all mulig lykke til og håper det ordner seg med ny bolig for deg! Kanskje du kan få hjelp av Boligkontoret i bydelen din med akkurat dette?
Krysser fingre for deg, vennen!
Klem fra Lothiane
By: lothiane on mai 8, 2008
at 7:08 am
Camomille: Takk for den varme klemmen og gode ord frøken 😀 Enig, er en styrke å vise seg svak, vil det selv jeg, men kan ikke det når det er så masse jeg må gjøre. Men kan legge meg svak noen ganger, heldigvis 😉
Lothiane: Uff, ja kan tenke meg du også har kjent på dette mange ganger i kampens hete… med gutten, me og alt som skal fikses.
Håper hun får lite glede av de pengene.
*hihi* det får vi inderlig håpe..
De tre søknadene jeg skulle ha skrevet for snart en måned siden, ligger fortsatt her og venter.. urørt. Pokker ta!
Ja pokker ta! Hvordan i huleste orke å gjøre dem, når man blir utmatta bare av å tenke på det? Nei, har sagt det mange ganger, men jeg ønsker meg en sekretær i bursdagsgave.. Det hadde vært noe.. Har du forresten hjemmehjelp du? Kanskje du skulle hatt litt avlastning? Men det er jo nok en søknad da men….
Ei venninne rådet meg til å sette av en viss tid hver dag (f.eks. en time) til “kontorarbeid”, slik at man jobber litt med disse tingene hver dag – i stedet for å presse seg til å gjøre alt på en gang (noe som egentlig betyr at man ikke gjør noe, i hvert fall hvis man er som meg). Det tror jeg virkelig det er på høy tid at jeg innfører igjen. Ja, dette måtte jeg innføre den mnd jeg holdt på med særfrdragene. Veldig lurt! Lett for å sklu ut litt kanskej, men verdt å prøve.. Har ofte en sånn «ringetid » på formiddagen hvor jeg får unnagjort masse «forefallende»..
Kanskje du kan få hjelp av Boligkontoret i bydelen din med akkurat dette?
Går det altså? Kan de bidra med leil som er til leie og ikek bare kjøp?
tusen takk lothiane, godt å vite at folk krysser fingrene. Har fått litt ro på at ting skal ordne seg nå, på en eller annen måte 😀
Takk vennen!
By: tornerose on mai 11, 2008
at 10:10 am
Hei igjen 🙂
Hjemmehjelp har jeg og det er veldig fin hjelp for meg. Der slapp jeg å fylle ut noe søknad også, jeg bare ringte og så kom det ei dame hit og pratet med meg. Hun skrev opp ting og jeg bare signerte etterpå. Helt supert!
Ja, jeg og pleier bruke formiddagen til å ringe, hvis jeg er i form til det. Men noen ganger tar det timesvis før jeg orker noe sånt og da er det jo for sent… så blir det å vente til neste dag. Skal jo helst være litt klar i huet når jeg ringer offentlige steder. 🙂
Jeg vet ikke om Boligkontoret kan hjelpe deg, men jeg ville kanskje kontaktet og spurt… Har du en ergoterapeut eller en annen i bydelen som følger deg opp? I så fall ville jeg spurt ham/henne om hjelp med dette, for ringer man direkte blir det neppe et positivt svar. Det bør jo komme fram at det er en spesiell situasjon.
Håper du har folk rundt deg som hjelper i en flyttesituasjon!? Hvis ikke må du bare få hjelp så du ikke ødelegger deg.
*fortsatt kryssende fingre* 🙂
By: lothiane on mai 12, 2008
at 8:34 am