Publisert av: tornerose | juli 9, 2008

Selvangivelse over siste halvår…

Før jeg freser i vei på neste halvår er det på tide å stoppe opp, ta pulsen og sjekke status på hva året har vært til nå. Det har vært et halvår fyllt med mange utfordringer, men også mange gleder og opplevelser. Formen har gått sakte oppover siste året, men noen ganger har formen tatt et dobbeltskritt fram, for så å hoppe tilbake til start og vel så det. Fremgangen er en kombinasjon av behandlingsopplegget jeg går på av Mette Johnsgaard, men også endring av levestil. Mest er jeg takknemlig for at jeg har lært å leve bedre med sykdommen min. Jeg har blitt tvunget til å akseptere, slutte å sloss mot egen kropp, men heller spille på lag med den. Først når jeg kom over sorgen det var over å være utenfor samfunnet, arbeidsliv og livet, klarte jeg å mobilisere og finne positive ting i tilværelsen å fokusere på. Alt til sin tid. Det har utrolig mye å si å slippe å presse seg og slippe symptomhelvete hver eneste time. Jeg våkner nesten hver dag med smil om munnen og føler at jeg har et fint liv, tross sykdom. Sansene har blitt skjerpet, jeg er blitt mer lettrørt og tilstede i situasjoner. Følt en glede jeg ikke helt har kjent på før. Jeg føler at jeg er i ferd med å få livet i gave igjen på ny. A second chance..

Et ja-menneske har blitt flinkere til å vurdere egne krefter, si nei og være glad for avgjørelsen etterpå. Dette vil gjøre meg friskere! Jeg har brukt hjelpemidler og voktet klokka. Og ikke minst svelget kameler. Mange. Spesielt kamelen det var å få hjemmehjelp. Men du verden så herlig det er å få et rent hjem, god mat, og ha energi til å gjøre det jeg vil i stedet for. Og jeg overvant mine egne fordommer og de klamme følelsene over «hva alle andre ville si».

Jeg har fått flere nye venner, men også måttet ta farvel fordi relasjonen ble «giftig». Noen ganger trengst slike drastiske vendinger for å kunne gå videre.

Jeg har som blogget over måttet være sterk mye. Fordømt sterk. Tusen ting har måtte bli fikset, enten det har vært søknader, bilproblemer eller andre utfordringer. All by my self. Jeg er stolt over alt jeg har klart, at jeg selvstendig og fortsatt har hodet nogenlunde på rett plass. Men jeg har også grått, tilatt meg å være svak. en nødvendighet i min hverdag. Tenk at det er normalt med noen dårlige dager, for jeg vet det snur dagen etterpå. Jeg tror det er viktig å få ut alle slags følelser. Det er vondt mens det står på, men like friskt og lett å puste som etter en regnskyll etterpå.

Å oppleve byen på en lørdagkveld, det myldrende livet, da jeg så fyrverkeri ved operaen, var en spesiell opplevelse. Jeg tror nesten det var dagen jeg våknet. Jeg hadde helt glemt hvordan andre lever, hva som er «normalen». Eller den dagen jeg orket å gå rundt Sognsvann (dog med smerter etterpå), men likevel. En fantastisk dag!! Jeg har ligget i lynga og knipsa bilder. Lært meg macro og HDR. Vært mye ved sjøen, plassen jeg elsker som gir meg ro langt inne i sjela. Plassen jeg bruker når livet er smertelig vondt, og når livet smiler til meg. Jeg sett mange av vennene mine. De forsømte vennene. Smilt og smilt, det har vært så etterlengta å være med dem. Jeg føler en inderlig varmhet for dem alle, er så glad i dem og glad for at de aldri gir meg opp.

Jeg har turt å treffe folk fra nettet, turt å gjøre meg sårbar. Våget, selv om jeg ikke bare har vunnet. Ja, synes jeg er tøff jeg. Jeg har ikke bare hatt treffet å konsentrere meg om, men også balansere kroppens symtomer samtidig. Jeg husker dagen jeg gikk i sprutregnet og blitt våt inntil undertøyet, det var å skikkelig leve igjen!! Jeg strakk halsen og ansiktet mot regnet og lot det dryppe. Herlig!! Brukt sansene mine, uten å bli ekstremt syk. Tålt sol uten å eksplodere. Orker å kjøre mer bil, og utvidet radiusen min litt. Jeg har ennå ikke en symptomfri dag, men har på et sett lært meg å leve med smerter eller symptomer. Blitt normalen, og man klarer å skyve dem vekk, avledes, iallefall en liten stund før en hvil er påtrengt. Fortsatt er det lyd-biten som er verst, og dette med å snakke med mange mennesker på en gang/ være i rom med masse prat. Hodet mitt vil eksplodere da. Men jeg har troen på at dette skal slippe taket, samme med smertene.

Lilleprinsessa har fått meg til å glemme tid og rom. Jeg lengter etter henne når jeg er i Oslo og er inderlig stolt over å være tante. Hun symboliserer vekst og friskhet. Familien har blitt tettere knyttet etter en nær-døden -opplevelse i påsken. Det trengtes, det er lettere å prate sammen her nå og lettere å se imellom fingrene på ting som ikke er perfekte. Ved nesten å miste, ble vi minnet på hvor glade vi er i hverandre.

Jeg har fått troen på at alt skal gå oppover.. Selv om kurven ikke er rett, så går det hvertfall opp. Jeg har funnet meg selv igjen etter det tunge bruddet for to år siden. Jeg har fått opp troen på at jeg er verdt og elskes igjen. At jeg har mange kvaliteter utover Me’n. For jeg er ikke ME’n. Jeg tror jeg har fått en indre styrke og fått ny kunnskap om meg selv og andre. Men ikke uten å gå igjennom mange tunger dager.

Så når jeg sitter her i dag, kjenner jeg meg inderlig glad og spent. Forventningsfull til neste halvår, år, ti år. Jeg tror det skal bli mitt beste! Det fineste av alt, jeg skal bli friskere og friskere- og forsyne meg av livets goder igjen – i rikt monn. Og det gleder jeg meg så inderlig til 😀

Advertisements

Responses

  1. Det imponerer meg hvor ærlig du er, du virker som ett fantastisk fint menneske, og jeg ønsker deg ett kjempegodt nytt halvår med nye gode fine opplevelser!

    Føler ikke jeg fortjener alle disse go-orda, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble skikkelig rørt… Takk Sissel!! Jeg er skikkelig dårlig på ikke å være ærlig, så det blir bare sånn 😉 Igjen- takk for en utrolig koselig kommentar!!

  2. Kjenner meg igjen i det du skriver. Har ikke ME, men vet hvordan det er å bli sliten av den minste ting, og bruke masse energi der andre ikke trenger tenke engang.
    Lærer man seg og leve med en sykdom/handicap og ikke kjempe mot, så går det så mye bedre. Men det er en kneik man må over først.
    Ha en fin kveld.

    Ja vil virkelig tro at du vet hva det er snakk om i fh til å bli sliten av ting som andre ikke blir slitne av. Ting som er selvsagte og automatiserte for andre. Du har helt rett.. Jeg trodde lenge det beste var å ignorere eller late som jeg ikke er syk, men så slo realiteten meg i huet hver gang, så det funka ikke i lengden.. Det høres ut som du også har oppgitt all denne kjempingen og har mer ro over tingenes tilstand. Når man har det, åpner alle mulighetene seg. Vi skal klare oss vi.. Ønsker deg en kjempe fin kveld, og takk for fin kommentar!! 😀

  3. Way to go, girl!

    🙂

    Takk takk Buster:)

  4. Kjenner meg igjen i mye her, godt reflektert! Særlig det å kunne si nei er veldig viktig, og å ha lært det gjør det litt verdt å ha vært syk, om det er lov å si. Jeg er glad jeg ikke kommer til å være ja-menneske hele livet, noe som fort kunne skjedd om det ikke hadde vært for at jeg ikke har noe valg lengre. Ellers er det noe dritt å være syk og svak, glad det går bedre med deg!

    Takk for flott kommentar Minnea 🙂 Flott at du også har lært noe av endel år med sykdom.. skulle ønske vi kunne vært forruten, men når det først er sånn så er det fint om vi endrer oss til det bedre eller skaffer oss lærdom som vi ellers ikke ville fått. Slik jeg husker så er du også bedre.. Fy søren og deilig med bedre tider!! måtte de bare vare og vare… klem

  5. Dette var godt å lese, Tornerose.

    Jeg er så heldig at jeg har fått følge deg en stund, og du imponerer meg. Det er helt sant. Du har kjempa, men du har klart å finne lyspunkt og løsninger. Selv om et ja-menneske har blitt flinkere til å vurdere krefter, si nei og være glad for avgjørelsen etterpå så har hun jammen vært der for mange allikevel. Blant annet meg. Jeg vet ikke om mange som bryr seg så mye om, og har så mye omsorg og omtanke som du. Jeg er så glad for deg.

    Jeg tror også ditt neste halvår, år, tiår skal bli det beste.
    🙂

    For en nydelig kommentar. Jeg har lest den igjen og igjen. Snufset litt også, positiv snufts… Blir helt rørt jeg!! Så flott at du føler jeg har vært deg for deg- jeg føler virkelig det samme om deg! Det har vært topp og bli kjent med deg- og jeg er så veldig glad for deg Glama! Hva skulle vi gjort uten hverandres råd og omsorg siste årene?

    Takk for en flott kommentar

  6. Så glad jeg ble av å lese dette! Og så spennende det skal bli å følge med deg neste halvår 😀
    Internettet er jammen et strålende sted!

    Så flott at jeg gjorde jeg glad!! 🙂 Det blir veldig spennende fremover, jeg skal forsøke og henge i stroppen som best jeg kan 😉 internett er et herlig sted! 🙂

  7. Så godt å lese, Tornerose!!!! *klem*

    Og ja… det er når jeg begynte å si nei og å ta mer hensyn til meg selv og tvinge meg selv til å innse at jeg er syk… da begynte jeg å få det bedre! 🙂

    Takk Lothiane!! for vi skal klare oss vi… 😉

  8. Flott lesning.
    Syns du er tøff, jeg. Det er tøft gjort å være sterk nok til å tørre å være svak når det trengs.
    Måtte hver nye dag bringe enda flere lyspunkt og smil. Og måtte du fortsette å våkne hver morgen med et smil 🙂

    Tusen takk for super kommentar Ståle!!! Takk for at du synes jeg er tøff.. (er egentlig ei skikkelig pingle 😉 ) Jeg håper på en fin tid fremover.. eller ikke håper- det SKAL bli en fin tid fremover 🙂
    Det samme ønsker jeg deg!

  9. Kjære skjønne prinsessa..
    Du er så fantastisk og flink på alle måter, og jeg har blitt så glad i deg de siste månedene. Jeg er sikker på at de neste seks månedene vil bli fulle av nye positive ting, og også noen ikke fullt så positive. Vi er jo enige om at det er det som er livet 😉

    Håper vi får anledning til å ta en tur rundt Sognsvann sammen en dag 🙂

    P.S. Hold på Mette Johnsgaard så lenge du kan, hun er den aller aller beste

    ÅÅå mer tårer og snufsing her.. Du er så skjønn! Jeg er glad for å ha blitt kjent med lenemor også siste mnd.. begge skal vi klare dette rare, men flotte livet. Takk for kommentaren- jeg har lest den i gjen og igjen..

    Jeg tar kontakt når jeg er tilbake i hovestaden, jeg går gjerne tur med deg 🙂 (I litt Tornerosetempo vel og merke 😉 )

    Oi, kjenner du mette’n min? Hun er verdens søsteste person og lege.. og best av alt; gir meg ikke opp 🙂

  10. Hei på du, prinsesse! 🙂

    Du er så utrolig flink! Og tøff! Du har møtt mye motgang og er likevel still going strong. Imponerende.. Og så gir det litt dårlig samvittighet med tanke på hvor lite det skal til før vi andre som i utg.pkt er friske og raske er til å klage..
    Godt å høre at du synes det går framover, selv om du opplever nedturer også. Det er nok som du og lenemor er enige om, en del av livet.. Håper framgangen fortsetter og at smilet blir ennå bredere. 😀

    Enda mer snufs.. Tenk at du synes jeg er tøff!..Jeg synes ikke jeg fortjener alle disse go-orda, men tar dem til meg 🙂 Du skal ikke ha dårlig samvittighet for noe Ulme.. Alle har rett til å klage eller gråte over akkurat de tingene de synes er vanskelig, store som små. Smilet skal bli enda bredere 🙂 Det skal bli kjempe bredt.. så kanjeg smitte det over på deg 🙂

  11. Slike selvangivelser skulle en vel hatt iblant ja.. 🙂
    Synes du er flink, og herlig at du er så optimistisk. Tror du får det bra med den innstillingen. Håper på mange gode dager og år for deg fremover der formen bare klatrer og klatrer og alle drømmer blir oppfylt 😉 🙂
    Lørdagshilsen og klem

    Å takk kjære Rosa!! Ble utrolig glad for kommentaren din! Jeg er optimist innimellom, eller dvs, det har vært en vei å komme dit. Noen ganger har livet vært så mørkt så mørkt at man bare tar ett minutt om gangen. Etterhvert som man lærer seg å leve med sykdommen, slipper og lurer på hva som feiler en og klarer å justere symptomene noe mer, da får man smilet tilbake. Håper formen fortsetter, eller iallfall stabiliserer seg, for det går fortsatt mye att og fram, men er uansett ved godt mot. Håper på gode dager for rosa også.. vil at detskal snu.. fort!klem

  12. Så flott at du kan stoppe opp, kjenne på og glede deg over utviklingen. Nå har ikke jeg lestre hele bloggen din, men jeg kan forestille meg at det har vært tøft. Poster som dette er virkelig inspirerende å lese, og man blir nesten satt ut at det finnes så optimistiske og flott mennesker! Lykke til videre, måtte det neste halvåret bli enda bedre:D

    Å takk for en kjempe flott kommentar Metern!! Takk for at jeg inspirerte deg eller fikk deg til å stoppe opp.. Ja, det neste halvåret skal bli fint fint.. Det har jeg bestemt 🙂 Måtte ditt også bli det..

  13. Godt å lese at du du er ved godt mot, tross alt som ikke bare er enkelt. Det går fremover, det blir bedre. Det gjelder bare å ikke gi opp på veien!
    🙂

    Takk Lindisen min!! Jeg skal ikke gi opp på veien, jeg lover 😉

  14. Hei du vakre!! Så godt å se du er ved godt mot og at ting ser og føles mye lysere ut for deg. Da blir Cammomille glad. 🙂 Jeg har vært nesten tre uker off-line, men nå er jeg tilbake, for fullt håper jeg.

    Har starten av sommeren vært bra? Jeg har kost meg på hytta på sørlandet og blitt veldig brun og fin. Slappet av og pleiet den brukkne armen.. Hihi, alt som ikke dreper meg, gjør meg sterkere!!! =D

    Hei søta! Så fint at du er blitt så brun og fin, jeg har jobbet litt med brunfargen selv, har vært mange deilige dager. Har du mye vondt i armen? Og når skal du ta av gipsen?
    Det skal ordne seg for snille jenter, og vi er jammen snille 😉
    Alt som ikke dreper en gjør en sterk.. uff, fælt men sant.. men du må snart få litt gode dager frøken.. klem

  15. Takk kjære alle dere for herlige tilbakemeldinger!!! 😀 Det er deilig å glede seg sammen med noen og dele fine stunder!!! Jeg svarer på hvert enkelt innlegg direkte i gjeldende kommentaren 😉

  16. sånn, bedre sent enn aldri- da har jeg svart på kommentarene deres 🙂 Fortsatt fin dag alle!!

  17. Hihi, jeg har absolutt ikke vondt i armen. Har ikke hatt vondt et halvt øyeblikk en gang siden jeg fikk på gipsen… For meg blir det da ekstra trasig å måtte ha den dumme gipsen der… Hell i uhell, med uhell igjen!! Hihi, i går kveld skrev jeg ut laaaang historie… PUH!!!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: