Fly meg vekk
Til den tiden der alt kjennes fredelig og godt
Der angeren ikke river
Der opplevelsene er visket ut
Der minnene er borte
Følelsene er bleknet
Kvalmen er stilnet og pusten går lett
Fly meg vekk
Så jeg slipper å tenke
Slipper å føle
Men bare kan sveve mellom skylagene
Fryktløs
Smilende, fri og glad
Lett som en fjær
Fly meg vekk
Til den tiden der ingen triste tanker lenger finnes
Der orda dine har blitt til ubetydelige bokstaver
Der kjærtegnene er smuldret opp i vinden
Der blikket ditt er smeltet sammen med himmelen
Der forhåpningene er forduftet
Der ingenting føles vondt lenger
Fly meg vekk
Fly meg vekk
Til tiden der ingen uro eksisterer
Tornerose- på vei ut i verden igjen! 
Å, så vakkert, Tornerose! Kjærlighetssorg gir inspirasjon, ja. Dette var både nydelig og sårt! *klem*
By: valkyriana on juli 17, 2008
at 8:18 pm
Mmmmm… Det skulle finnes et slikt sted for alle… Håper du finner ditt. Håper egentlig at du våkner opp en dag, og så er livet ditt plutselig det stedet.. 🙂
By: Ulme on juli 17, 2008
at 11:26 pm
Valkyriana: jo takk, det datt ned fordi det er så mye rart inni meg, men nå synes jeg det bare ble teit. Men koselig du likte det.. 😉
Jeg har nok bestemt meg for å holde meg til bilder og andre bloggtemaer en stund, jeg skriver, jeg angrer, jeg sletter så jeg legger inn årene 😉
Ulme: Egentlig ulme så ønsker jeg ikke glemme noe som har skjedd, blitt sagt eller gjort sånn som diktet sier. Egentlig vil jeg bare ha mer. Egentlig vil jeg bare ha han, bli kjent og finne ut om det kunne bli noe bra. Men klart denne mellomtingen er ikkke en alright tid å være i. Men jeg kan ikke slutte å håpe, kanskje tiden kan fikse noen ting. Kanskje.
Jeg håper til jeg slutter å håpe..
Selv om det kanskje er forgjeves..
Jaja, sånn går nu dagan..
Og du, ønsker deg også en sånn fredfull tid ulme, hvor du er geniunt glad og lykkelig og puster lett 🙂
By: tornerose on juli 18, 2008
at 12:54 am