Publisert av: tornerose | juli 23, 2008

Så er den her igjen, denne uroen som vil spise meg opp

Av og til får jeg en uro som brer seg rundt i kroppen og gjør meg rastløs. Gir meg en følelse av å ikke være helt fornøyd eller gir meg kvaler om valg og veien videre. Nå er uroen på besøk og sluker meg nesten helt. Men jeg tillater den ikke helt å spise meg. Jeg vet at uroen kommer som følge av at ting ikke er helt optimale i livet mitt, og jeg vet at uroen forsvinner fortere enn jeg aner ofte. Så jeg lar den få bli, den er en del av livet den også. Plutselig får jeg den gode lykkefølelsen tilbake og uroen er ute av døren før jeg får sukket for meg.

 

Men disse dagene går litt sakte. Jeg lengter til plasser jeg ikke kan komme. Jeg vil bort, reise, oppleve. Men jeg er fastlåst her. Tenker at om jeg bare dro ville alt føles bedre. Men vet at det er en naiv tanke. Jeg må heller jobbe med å snu uroen til ro. Den jobben er det bare jeg som kan gjøre. Men samtidig er det lite jeg kan gjøre med årsaken til uroen, nemlig min livssituasjon.

 

Når uroen er på besøk hjelper det ikke om jeg «flykter» til stranden, forsøker og kjøre en tur eller spiller musikk på full guffe. Tankene ligger der tykke og dekker hodet fra pannen til nakken, og ber pent om de kan tenkes igjennom. De overdøver musikken og strandkosen. Jeg blir litt sur på meg selv som ikke er fornøyd, jeg er jo tross alt bedre, jeg har tross alt mye å smile for i livet mitt. Har jo det. Men noen dager kan jeg ikke bli fort nok frisk. Jeg ville helst vært frisk i går. Det er så ufattelig å tenke på at jeg har brukt nesten 5 av mine beste år på dette tullet. Fra 25 til 30. Rundt meg på stranden ser jeg jevngamle sitte sammen med mannen sin og et par herlige barn kravlende rundt bena deres. Og jeg vet at det er dette uroen handler om. En lengsel og en sorg. At jeg må gå alle skrittene mine mutters alene og jeg mest sannsynlig aldri får kjæreste før jeg frisk. Redselen for at jeg aldri skal få oppleve å få barn, redselen for at sykdommen ikke kommer til å slippe taket. At dette skal være ALT. Det ville ikke vært til å tåle.

Jeg lengter så inderlig til å jobbe igjen, ha et normalt liv, treffe alle jeg vil, reise, elske- være Tornerose med valgmuligheter!

 

Uro over hva jeg skal velge av behandling. Endel av meg er i ferd med å kapitulere i forhold til skepsis, en annen del stritter imot. Jeg har lyst å gå fra behandling til behandling og ikke gi meg før jeg er bedre. Men jeg gir ikke kroppen den roen den trenger nå, jeg bare kaver og kaver i tankene. Må bli frisk, MÅ det.. før jeg blir for gammel, men hvordan?

 

Jeg tenker med uro på prinsen. Kanskje er jeg allerede glemt. Tenker på uro på hvor lite jeg fikk vist hvem jeg er. På ting jeg ikke sa, eller ikke gjorde. Og jeg blir bare lei meg. Tenker på alle prinsene i mitt liv. På alt som gikk galt og hvorfor. På hvorfor kjærlighetslivet går på skinner for noen, mens andre stadig opplever nedturer. Er det tilfeldig eller resultat av dårlige valg? Og jeg bruker dagene på selvransakelse. Hva kunne jeg gjort annerledes? Vil jeg noensinne kunne være akkurat slik jeg ønsker å være?

 

Kanksje er det en liten uro over at eksprinsen har forlovet seg på nytt. Jeg var forberedt, men støkket i magen kjentes likevel. De ser så lykkelig ut. Nå har han fridd igjen, men til en annen. Hva sa han denne gangen? Jeg unner han å ha det fint. Men skulle ønske jeg selv opplevde bittelitt av det han nå opplever. Da ville ikke livet føltes så urettferdig, og uroen ville ikke fylle kroppen på denne måte. Uro over alt som ikke ble. Uroen over ting som burde vært ordnet oppi, kastet eller solgt. Ting som burde vært skrevet, søkt på og sendt. Men hjernen har ikke ro til noe konstruktivt kjenner jeg.

Denne uro er en vind
Som river i seilet
Et sting i søvnig sinn
Denne uro er en sti
mot ukjente landskap
Mot alt som kan gå meg forbi
Så min uro må bli

Denne uro er en gnist
som tenner opp bålet
Og blir en brann til sist
Denne uro er en del av livet jeg har levd i
For den som setter alt på spill
Har en uro i sjel

Jeg vet at jeg må finne meg et sted å hvile når jeg er på disse vandringene. Et sted jeg kan trives på med kropp og sjel. Et sted der roen er ekte ro, og har fravær av tanker, uro og usikkerhet. Et sted hvor jeg kan la stillheten senke seg og la freden fylle meg innvendig.

Jeg må skyve alle disse stressende tankene på dør. For jeg vil ha en sommer hvor jeg nyter, ikke spises opp innvendig av alle tankene som kverner. Eller en utilfredshet, for jegvil jo være fornøyd.

Snart, snart fylles jeg av ro igjen.

Kanskje er det alt som skal til å skrive det ut. Sette ord på.
Måtte roen og gleden fylle meg imorgen den dag…

Jeg trenger det nå etter urolige dager.

Advertisements

Responses

  1. Skulle ønske jeg visste noe fint å si til deg i dag. Jeg kjenner den uroen godt. Den kan være vond. Bra den oftest ikke blir så lenge. Jeg håper og ønsker at du skal få en rolig og glad dag i morgen, og så sender jeg deg en klem. Nei, mange.

    Takk kjære Glama!! Du sa absolutt masse fint du. Heldigvis forsvinner uroen ettterhvert. Jeg fikk bedre dager jeg. Takk for mange klemmer- jeg trengte det så den dagen. Det varmet!! Klem tilbake

  2. Hva skjedde med den prinsessa som sa at vi ikke måtte tenke for mye?
    Kjenner igjen uroen din, den er vond.
    Sender deg mange positive tanker, og etter vært en positiv mail 😉

    Hehe, den jenta endra seg gitt;) Takk for masse positive tanker, de har tydelig funket, tusen takk 😀

  3. Ja, uro er vondt. Måtte uro brenne i helvete… Det er vanskelig å være motivert for å bli frisk, men samtidig vite at ting ikke bare er gjort på 1-2-3. At det er tiden som stopper en. Noen ting trenger bare tid, masse bearbeidelse og tid. Og det er slitsomt og det er vondt.

    «det som ikke dreper en gjør en sterkere» sies det. Jeg tror det er sant. Veldig få mennesker har en reflektert holdning til seg selv og sine følelser, jeg tror at du gjennom dette blir tvunget til å reflektere litt rundt dette, og det er sunt. Vondt, men sunt. Det virker som du gjennom dette blir veldig godt kjent meg det selv. Få mennesker er så spennende som de som faktisk har funnet seg selv. Og det vil den riktige prinsen skjønne og sette pris på – tror nå jeg!

    Men jeg er enig med deg, måtte morgendagen (og alle andre dager) bli bedre:)

    Måtte flire litt av «brenne i helvete»- setningen. Er sant da, uron kan det, for det er skikkelig kjipt med slike dager. Takk for en virkelig reflektert og flott kommentar! Jeg har nok reflektert mye rundt det meste om meg selv og andre her i livet. Håper prinsen vet å sette pris på slike ting. Er en styrke i det å kunne tilllate seg å kjenne på kjipe tanker også, jobbe med dem, så dem går sin vei. Morgendagen ble bedre 🙂
    Takk:D

  4. Du er utrolig flink, prinsesse tanterose (det var så lenge siden jeg hadde brukt det navnet nå)! 🙂 Flink til å formidle hvordan du har det, hva du tenker og hva tankene gjør med deg.. De følelsene du får, og hva du lengter etter.

    Håper det hjelper, da – å skrive av seg litt.

    Føler jeg tenker en del klokt nå, men ikke pokker om jeg klarer å få skrevet noe. Tror du må lære meg litt om å formidling av tanker.. 🙂

    Men jeg satser på at tankene mine gjør litt nytte for seg, selv om du ikke får de skrevet på en pc-skjerm.. Har i alle fall vært her.. 😉

    Måtte roen og gleden fylle deg den dag i morgen. 🙂 Fordi du fortjener det.. 🙂

    så var det deg da.. jeg fikk tårer i øynene den dagen jeg. Var så fin kommentar av deg, også er det jammen lenge siden noen har kalt meg tante. Bare det gjør meg jo glad, og det visste du 😀
    Om jeg er så flink til dette med å sette ord på kan diskuteres, men bruker å skrive ut, for jammen blir det bedre etterpå.

    Ulme, du tenker vel alltid klokt 😉
    Du var her, det varmet. Takk Ulme!
    Heldigvis ble dagene gode igjen… Hehe, skal ta et lynkurs i å sette ord på uro og drit med deg, bare si fra om tid og sted du.. 🙂

  5. kjenner meg igjen i mye her. bra tekst.

    Godt å høre at jeg ikke er alene om å tenke slik innimelom. Og takk for kommentar 😀

  6. Pyton med for mye tankesurr i hodet.
    Lurer på hvor stor del av livet vi bruker på å uroe oss, på å tenke tanker om alt som burde vært annerledes, på hva som kan komme til å skje, på det som burde ha skjedd, og på all urettferidigheten som ligger bak når ting ikke skjer – som burde ha skjedd.
    En dag av gangen. Ta en dag av gangen.

    Ja vi skulle nesten visst det, fått sjokk over timeantallet og dermed kuttet ut med all den tenkingen som ikke gagner noen. Ja en dag av gangen Lindis. Bare en dag, bare en time 🙂

  7. kjenner meg definitivt igjen!

    «Måtte roen og gleden fylle meg imorgen den dag…»
    – dette satt jeg faktisk og sa til meg selv i går, før jeg la meg, he he.

    får håpe dagen blir bedre enn i går! det er sol og greier..I have to give it a chance..

    ha en kjempegod dag på din kant!

    klem

    Satt du og sa det til deg selv, så søt du er!! Hjalp det? Det ble masse sol, det ble mange fine øyeblikk og ferre og ferre tanker som dagene gikk. Godt at det ofte er bare en dag eller to av gangen som alt føles skikkelig ræva. Nyt dagene du også Chanel!!! Håper du har det godt, virkelig godt!
    Klem

  8. Esquil sa det: Bra tekst!

    Takk Geir 😉

  9. Gjennkjennende og vondt! Ønsker deg bedre dager raskt! Stoor KleM

    Takk vennen! Og for at du alltid er der. Og ikke minst hjelper meg å snu dagene, eller dunke meg i huet!! Masse klem

  10. Noen ganger føles det som livet løper fra meg… At alle rundt meg lever «normalen», men jeg er stengt utenfor og har ikke samme mulighet som dem. Vondt…

    Så ja, jeg kjenner meg absolutt igjen i det du skriver. Du beskriver det så godt at det egentlig gjør litt vondt å lese. Vil ikke kjenne på det.. orker ikke ta det inn. Men det ligger jo der.

    En dag, Tornerose… da er det din tur! Og det blir før du er gammel, det er jeg sikker på. 🙂 Så klart du kan finne kjærligheten selv om du ikke er frisk. Heldigvis er det ikke alle som velger partner etter hvor mange kilometer man orker løpe. 🙂

    Stor klem til deg!

    Takk for herlig kommentar Lothiane!! Ja sant det, er ikkke hvor fort jeg løper 60 metern som teller 😉 Vi kjenner nok på mye likt. Men oftest er jeg som du, dytter det vekk for det er for vondt å tenke på, bedre å fokusere på andre. Og gjøre det best mulig den dagen med de ressursene vi har. Stor klem tilbake til deg og takk 🙂

  11. Vet ikke helt hva jeg skal si så jeg vil heller bare klemme på deg!

    Tusen takk kjære deg, en goooood klem!!! Den hjalp 🙂 Klem tilbake!

  12. Bare innom en tur for å si hei og smile til deg og si at jeg håper det går bedre i dag. Så…

    Hei! 🙂

    Håper det går bedre i dag.

    Du skal vite jeg ble glad for at du stakk innom dagen etter- det varmet, godt å være tenkt på. (Selv om jeg var sabla treg til å takke eller svar deg på kommentar) Stor klem

  13. Hei prinsessa 🙂
    Bedre i dag?
    Var et godt stykke nedover på vei mot deg i dag, men vi bestemte oss for å velge andre siden av fjorden 🙂

    Du skulle definitivt ha dratt mot meg;) Herlige strender, kom siden Lene.. må det;) Men så du hadde en fin dag, bilde av tottelotten til og med. Takk for at du stakk innom dagen derpå, jeg satte stor pris på det. Stor klem

  14. Tornerose var et vakkert barn
    Vakkert barn, vakkert barn
    Tornerose var et vakkert barn, vakkert barn

    Hun bodde i det høye slott
    Høye slott, høye slott
    Hun bodde i det høye slott, høye slott

    ——- det over her er nå. men så, skjønner du, kjære prinsesse, så kommer del to, og den har du like foran deg et sted, i framtida. bare vent, en dag er det nettopp DU——

    Så kom den vakre prins der inn
    Prins der inn, prins der inn
    Så kom den vakre prins der inn, prins der inn

    Tornerose må ei sove mer
    Ei sove mer, sove mer
    Tornerose må ei sove mer. Sove mer

    Og prinsen danser med sin brud
    Med sin brud med sin brud
    Og prinsen danser med sin brud, med sin brud

    Og all hjerter gleder seg
    Gleder seg, gleder seg
    Og alle hjerter gleder seg, gleder seg

    Hihi, du er herligst da! Satt du og skrev alle versene bare for moa? Tusen takk!!! Jeg tror på deg, en dag kommer jeg til å møte prinsen. En ekte prins som vil ha meg, og som jeg vil ha. Det blir tider du!!! Du er herved invitert i brylluoet mitt for å synge denne sangen- stiller du opp eller?

  15. *gleder seg*

    hehe 🙂 Jeg også!

  16. Du skriver så intenst godt om livet. Du setter ord på det vi alle nok føler innimellom. Selv om vi ikke er i samme situasjon som deg, er denne uroen du så sårt og glitrende skildrer noe de aller aller fleste kjenner igjen. Ihvertfall gjør jeg. Jeg sier som brodern og Esquil: Bra tekst!

    Jeg gjør kanskje det.. Noen ganger føler jeg at jeg lever så intenst. Enten intens godt eller det motsatte. Kanskje derofr ordene tyter ut slik.. ?Takk for en utrolig hyggelig kommentar!!! Jeg vet ikke hvor bra det var, men godt å «få det ut». Takk Ståle 😀

  17. Endelig svart dere. Har hatt dårlig samvitighet for sinnsykt tregt svar, men her kommer dem hvertfall. Skylde på varmen 😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: