Hjemme-alene-moro for søstrene sisters

Søstern og jeg har hatt huset for oss selv endel dager nå. Vi roter, vi sløver, vi ligger på hver vår sofa og lever et bedagelig liv og HUN prater på inn og utpust. Jeg må si at jeg som alltid har hatt god simultankapasitet sliter med å få med meg ting om jeg gjør noe samtidig. Jeg må lytte intenst, for har aldri møtt noen som prater så mye på kort tid som henne. Jeg trenger ikke si en dritt, bare nikke og si «ja og ha» av og til.  Hun sier mye rart som jeg ikke har skrevet ned, hun må bare oppleves rett og slett;) Men synes denne var litt søt:

Frøkna satt og fiklet med kameraet sitt og var stille en (liten!) stund mens hun tydelig tenkte så det knaket..

– Du Tornerose, kan man fange hetebølgene i Hellas med kameraet?  (Spurt i den dypeste alvor)

 

Eller:

– Markbalkong? Herregud, er det sånn balkong som er skikkelig full av mark og andre insekter?? Må vi ha sånn insektsspray da? Da vil ikke jeg være der altså. Kan vi ikke finne et annet hotell??

 

Ellers tenker hun visst på de merkeligste problemstillinger her. Hun spør: Tornerose, hva hadde du gjort om han der blå fyren fra byggmaker satt under bordet ditt når du kom hjem en kveld?  (Hehe, nei si det du. Jeg hadde muligens fått ett lite hjerteinfarkt med påfølgende latterkrampe eller no)

Eller: hva hadde du gjort om hele crewet til Sesam Stasjon stod klart til middagsselskap når du kom hjem?  (hvor tar hun det fra?)

 

5-åringer sier i grunn mye rart, men jammen er 17 åringer litt rare og fulle av fantasi også. Og jeg kan ikke annet enn å le. Og hun ler med. Sier jeg noe dumt, så sier hun jeg er en dust. Tror jeg jammen skal kalle henne litt dust også, for jammen sier hun mye dumt hun også 😀

 

Dessuten har vi funnet et passende kallenavn på oss; Timon og Pumba. Fordi vi i rette «Timon og pumba-ånd» med like stor entusiasme sier akkurat det samme med to sekunders mellomrom til hverandre, fordi ingen av oss hører etter.

Timon: Jeg tror ikke vi trenger bærepose, vi kan putte det i den posen vi har i bilen.

3 sekunder etter:

Pumba: Nå har jeg en god ideeee! Vi trenger ikke bærepose, vi kan bare putte det vi har i posen i bilen..

Og mannen i kassen rister på hodet og flirer. Og 17 åringen ler seg skakk. Det er umulig å ikke begynne selv.

 

Alt som blir sagt sies selvsagt med et snodig tonefall hun har lagt seg til, hun er bare rar. Morsomt rar.

 

Tårene har rennt mye siste dagene. Men det er fordi jeg har ledd så mye at tårene har sprutet og jeg har ligget og vridd meg på soffan. Herlig! 😀

Reklame