Publisert av: tornerose | august 22, 2008

Summer of 2008

Jeg ligger på magen på den blå solsengen med øynene oppe for å nyte synet av stedet. Bølgene lager hvitt skum og dekorative mønster i sanden. Det er vakkert og så annerledes enn min utsikt de siste årene. Et par joggende grekere smetter forbi, smilende til meg der jeg ligger på den blå solsengen. Jeg kjenner kroppen begynner å slappe av. Hjernen kopler ut. Jeg ligger med et smil om munnen. For jeg vet at jeg klarte det. En reise som jeg bare kunne drømt om for 6 måneder siden. I blant feller jeg en tåre der jeg ligger i hvilende solestilling. Jeg våget, jeg dro og jeg mestret. Og det rører meg til tårer.

.

I leiligheten er ikke mye forandret. Det er jeg og interiøret, interiøret og jeg. På onsdag ble den shinet av hjemmehjelpen. Hverdagen har begynt igjen og påminnelsene om at man fortsatt er «en som trenger hjelp» overmanner meg. Jeg gråt da jeg dro fra familien, for det virket så uoverkommelig å skulle være i Oslo alene dag ut og dag inn etter å ha skravlet som en foss i flere måneder og hele tiden hatt mennesker rundt meg. Jeg vet at jeg klarer det, men jeg kjenner et snev av angst over den planløse fremtiden, og usikkerhet over hva som kommer til å skje fremover. Vil det bli gode dager eller dårlige?

 .

 

Jeg setter tennene i en lammekotelett full av de rette krydrene, tilbredt slik bare grekerne klarer å få til. Tilbehøret er en deilig gresk salat med tomater så saftige som man skulle tro nesten bare forekom på film eller i drømme. Jeg lukker øynene, klyper meg selv i armen. Jo, jeg er faktisk i Hellas enda. Jeg bruker dagene til å sole meg. Bade og flyte lett i vannet, føle meg vektløs, bekymringsløs. Norge er langt vekk. Det samme er tanker om sykdom, prinser og problemer som må løses. Endelig skal jeg få oppreisning for en tøff vår. Kroppen føles god. Hodet verker ikke, svimmelheten har forduftet og smertene i musklene har tatt ferie de også. Det er nesten ikke til å tro. Jeg åpner boka «Drageløpern» og begynner å lese. Den første boken på mange, mange år. Det føles helt fantastisk at jeg klarer å konsentrere meg, at hodet ikke vil sprenges, at jeg husker det som blir lest. Boken er nydelig. Jeg ler og griner om hverandre. Før jeg tar meg ett nytt bad igjen. Livet er godt. Såre godt.

.

 

Jeg hadde ikke mer landet før kroppen begynte å stritte imot. Hodet, muskler og ansikt sa kjapt i fra at de ikke liker det kalde været. Formen var tilbake til den samme som før avreise, med andre ord ikke veldig mye å skryte av. Jeg kjenner frustrasjonen komme når jeg merker hva som skjer. Jeg blir mer og mer sliten, og sprudlingen blir mindre og mindre. Tornerose begynner å miste seg selv igjen. Jeg prøver og hvile, men har for vondt til å hvile. Jeg går på et ekstra gir nå. Helt til jeg detter sammen igjen. Helt til musklene og hjernen sløves så mye at jeg føler tilfredstillelse bare ved å ligge å glo i taket. Men jeg kan ikke slappe av helt ennå. Det kreves for mye av meg fortiden til at jeg kan stenge hele verden ute.

.

 

Jeg rusler langs gata. Grekerne kan ikke få sett nok på oss lyshårede jentene. Jeg må innrømme at det føles helt greit. Jeg føler meg attraktiv, og selvtilliten får en oppsving av alle komplimentene. Det hagler meldinger fra forbipasserende mopedister; «i like your legs» «i like your boobs». Nestenulykker forkommer også, herlighet. Grekere er noe for seg selv. Men jammen kan de det med å få folk til å føle deg flotte! På resturantene får vi full service og gratisdrikke, blir møtt av smilende servitører som yter det lille ekstra. Vi blir bedt med på utesteder og får gratis drinker i fleng om vi vil. Backpackere kommer forbi balkongen og roper til oss, og fortvekk har vi mange bekjente som er interresert i være med oss. Vi nyter, søstern og jeg. Nyter. Og Norge er langt, langt vekk. Sykdommen likeså.

 

.

Her er ingen som roper etter meg på gaten. Jeg blir usynlig i folkemengden, i det høye innbyggertallet i byen. Ingen kommenterer pupper eller bein. Prinsen har gått tilbake til eksen og følelsene mine har vært mange og turbulente. Sommerflørten er i et annet land, og jeg ser han neppe igjen. Konfliktene hagler i internetverdnen og jeg føler meg bare tom innvendig. Kroppen tåler bare en kort stund sammen med venner før den skriker etter smertestillende.

 

 

********

 

Men om jeg tilllater meg å stoppe opp, og reise noen uker tilbake i tid, så begynner jeg å smile igjen. Jeg har noen minner å leve på når høststormene truer med å drukne meg i regnvannet. Aldri har jeg vært så glad for et valg. Å reise hadde ikke bare verdi for meg da jeg var der. Men jeg skal varme meg på opplevelsene, latteren og sanseinntrykkene uttover hele høsten. Så mye at pledd blir unødvendig!

 

Sommer 2008 var sommeren jeg følte jeg levde for første gang på lang, lang tid. Og det rører meg til tårer…

 

Advertisements

Responses

  1. Nyyyydelig! Både innlegget og damene! 😀
    Velkommen hjem. Dessverre, føler jeg nesten for å tilføye.

    Jeg tror ikke helt du vet hvor glad jeg er for at du har hatt det så fint. Var så spent på dine vegne. Sitter her med tårer i øynene og blir rørt av ordene dine.

    En dag vil ikke en utenlandsreise være et så enormt hinder for deg, men om du noen sinne vil sette pris på en ferie på samme måten tviler jeg på. Kos deg med minnene, vennen, du har gjort deg fortjent til og skapt hvert eneste ett av dem.

    Takk takk- for en herlig kommentar!! 😀 Om vi er så nydelige kan diskuteres, men vi lekte prinsesser der nede hvertfall og jammen ble det litt farge i kinna også 😉 Jeg blir utrolig rørt for at du tenkte på meg, at du ønsket at jeg ikke skulle bli verre, og at det betydde noe for deg at jeg hadde det bra. nå er det min tur til å få tårer i øynene… Igjen må jeg bare si takk Valkyriana, kommentaren din satt jeg stor stor pris på!!! Jeg setter også stor pris på deg! Neste gang er det vi to som drar….

  2. Woooooooowwwww så brun du er!! neger-tornerose!
    Ble helt rørt av innlegget…nydelig beskrevet… herlig å lese! Godt å lese hvor mye den turen ga deg. Ikke bare en ferie, men en livsopplevelse som ga mer enn ord kan beskrive.

    Og jeg vet hva du mener…Et opphold i solens rike, gjør underverker for sjel, sinn, kropp og helse og mer til, når man har vært tårnet opp i et hjørne over lengre tid, hjemme.

    Rart å komme hjem igjen. Kontrastrikt. Ikke bare klima, men mentalitet, kultur, «politikken» mennesker imellom osv. Den første tiden ser man bare forskjellene, for det meste. Umulig å overse.

    Og inni en, funkler det av gode varme minner, og styrken man har fått…det nye givet i sjelen, har gjort en mer levende. En gnist i sjelen, som har fått Håpet til å reise seg litt igjen – herlig :))

    (Jeg har før har hatt tanker om å bo i varme utlandet, det kom tilbake nå, he he. )

    klem

    Åååå nå fikk jeg også lyst å bo der nede!!!! Skjønner godt at du har vurdert det.. Hehe, neger-Tornerose, det tror jeg er første gang jeg har blitt kalt 😉 Så flott at du ble rørt, at du synes teksten var fin å lese. Det var virkelig livs-innputt den turen ja. Det skapte virkelig en gnist i sjelen.. for selv om formen har vært dårlig her hjemme, så har jeg nesten bare smilt for det om. Ja, nesten litt ekkelt mye smiling … Kanskje du blir med Valkyriana og meg på tur igjen?
    Det er litt godt å være tilbake til normalen også. Godt å se dere alle, lese blogger, ha noen hverdager. FOr uten dem ville ikke feriene blitt så utrolig flotte!
    Takk for herlig kommentar!
    Klem

  3. Dette var et fint innlegg. Og et fint bilde. 🙂 To lekre damer der, gitt!

    Skal innrømme at jeg ble glad når jeg så du var tilbake.. så jeg håper du etterhvert vil sette pris på det du har her. Men det høres jo ut som en herlig ferie.. og da er det kjipt å være tilbake i virkeligheten. Vi får satse på at livet ditt kan bli mer likt Sydenlivet.. Om ikke folk plystrer etter deg på gata (det er vel ikke så lett å få til?), så kan du få til den følelsen av lykke. Det er jeg helt sikker på. 🙂

    Ååå tusen takk mirakel!! Koselig at du ble glad av å ha meg hjemme igjen 😉 Godt å vøre hjemme også- på mange måter. Selv om det i blogginnlegget ble litt store kontraster, så må jeg si at jeg har det fint her også. Jeg har kommet i gjenge, har det greit og har MYE herlig å tenke på. Vettu, jeg holdt på å daue.. En aftenpostmann som går med Aften Aften plystret etter meg første dagen i Oslo, hehe, jeg holdt påå le meg ihjel. Tror jammen jeg tok med meg litt sydenstemning hjem jeg!
    Lykke– skal vi føle på denne høsten. Det er jeg overbevist om, og jeg gleder meg! Takk for flott kommentar!
    klem

  4. Flott skrevet!
    Denne turen vil du aldri glemme. Og du fortjener det virkelig.

    Takk takk 😀 Hehe, jeg kommer til å proppe ørene dine så full med turen at du blir drittlei til slutt!! DU skulle vært med.. men neste gang vettu.. Vi ser ut til å bli en stor gjeng her nå.. Klem

  5. WOW, høres ut som om du har hatt en helt fantastisk tur!! Det var vel det som var meningen med turen, så da får man kalle den vellykket, synes du ikke?

    Ja, hverdagen kommer tilbake på en som en bombe. Kjipt, men fakta. Nå gjelder det å ikke la seg grave for mye ned i dritten, prøve å tenke tilbake på hvor fint og flott alt har vært. Det går da fly ned til varmere strøk mange mange ganger om dagen, du kan jo hoppe på et når det blir for ille?

    Håper uansett at du føler det litt lettere nå, ikke bare trist og leit. FOR DET FORTJENER DU IKKE!!!!

    Japp- absolutt vellykket 😀 😀 Og verdt pengene.. Enig, man kan ikke grave seg ned. Selv om det har dukket opp endel problemer etter jeg kom hjem, så vet jeg at jeg kommer igjennom disse også. Jeg har blitt skikkelig piffet opp, så det meste virker mer overkommelig. Heldigvis er jeg ikke trist og lei nå- var mest frustrert over formnedgangen først, men nå er smilet permanent tilbake, så får formen være som den er 😀

    Jeg har faktisk vurdert å hoppe på et nytt fly..
    Det var dette med «guder» og sommerflørter.. 😉
    Men- det tryggeste er å la dem forbli nettopp det.
    så kan jeg heller tenke på guden med et stort smil om munnen- for jeg fikk meg et skikkelig løft i selvtillitten 🙂
    Takk for kjempe koselig kommentar!
    (spent på åssen det går med kjærligheten din jeg… )

  6. Velkommen tilbake! Tenk at nå har du klart denne turen, og hvor lett det da vil bli å hoppe på neste? Du bor jo sånn til at det finnes utallige billig turer?!! Kos deg med minnene dine og håper du får masse positive stunder fremover 🙂

    Takk takk 🙂 Jeg veit, det blir ikke så mye vurdering på neste. Kan bare gå tilbake til dette blogginnlegg og lese om at det gikk så fint 🙂 Håper på mange fine stunder for oss begge i høst! Snart begynner de vakre høstfargene!!

  7. 🙂 Been here, you know..

  8. …og hjelpe meg så brun du ble!

    ps: been here too, you know 🙂

  9. Også jeg da.. jeg har også vært der 🙂

  10. Jeg savner også at mennene roper etter meg på gaten, og jeg foreslår å starte en FB-gruppe.
    «For oss som vil at norske menn skal rope etter oss på gaten»
    Eller noe 😀

  11. JA! Også kanskje vi kan starte en underskriftskampanje og få det lovpålagt? Dét hadde vært noe, det! 😀

  12. Tornerose!!! Lenemor!!! Valkyriana!!! *roper alt ulme er god for mens han hvisker til vennene «se de flotte jentene der»*

    *Plystre, plystre* 🙂

  13. ulme: Du var her 😉 Og du var der- takk for kjempe fin mail!! 🙂

    Linis, du var her.. og du har vært der.. Du og jag..

    Lene: åsså du da, du har også vært her, hehe.
    Dere er så søte!!

    Seriøst, skal vi ikke lage en slik gruppe?? Jeg er helt klart med, tar du initiativet eller Lene??

    Valkyriana; Haha, heeeeelt klart- det bør def være lovpålagt.. Det bør også stå at alle kvinner skal få friske roser hver uke. Det hadde vært no 🙂

    Ulme: Oi oi, nå følte jeg at jeg var i Hellas igjen, yey!!! herlig:) Ulme er den første til å følge opp loven 😉

  14. Tar en telefon inn til departementet i morgen for å høre hva sjansene for å få i gjennom en ny lov er 😀
    I mellomtiden kan vi jo håpe på at Ulme sprer ryktet om at det faktisk finnes noen som ønsker å bli ropt etter på gaten 😉

  15. Flott flott Lene!!! Oppretter vi en gruppe på FB også eller? 😉

  16. Huff da… Kan du gjøre noe med den «viskinga» litt lenger oppe? Jeg har jo ikke skrevet noe feil…, jeg prøvde bare å hviske, prate lavt.. 😳

  17. Haha, eller jo, det er jo egentlig skrevet noe feil jeg har skrevet. Men det nytter ikke å viske på en pc, der må man bruke «delete» eller «backspace».. 😉

  18. Hehe _Ulme- ville du jeg skulle rette visking? skjønte ikkke jeg. Hva skal egentlig stå? Denne også er fin 😉 :

    «det er jo egentlig skrevet noe feil jeg har skrevet»

    Men jeg liker deg akkurat som du er jeg Ulme 😀

  19. 😳 vil gjerne ha hviske med «h» i nr.12.. 😳

    Takk! 😀

  20. Haha, feilen var så kamuflert at jeg ikke så den jeg .. Nå er den rettet:)

  21. Så godt å høre du fikk være så bra og hadde det så fint, herlig:) Brune og fine var dere, fine minner å leve på lenge, nye krefter. Så gir det jo håp om at det er mulig for alle;)
    Håper og ønsker du får fine høstdager -klem


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: