Turer i skog og mark og kos foran peisen- blir de aldri lei?

Ja, jeg har flere ganger innrømt det, jeg har forsøkt nettsjekking. Og ja, jeg innrømmer det, mye av tankene mine konsentrerer seg om dettte for tiden- ha meg tilgitt 😉 Men må bare sette ned noen generelle erfaringer på «papir» før jeg gjør meg ferdig med datingen.  

Noen ganger har jeg nettsjekket med hell, andre ganger med ganske uflaks. Forloveden min traff jeg faktisk på nett, og andre stjernemøter har også startet på nett. Egentlig liker jeg denne måten å treffe folk på, siden profilene gjerne inneholder noe mer om personenes mål for fremtiden og tanker om livet. På byen blir praten mer overfladisk. På nett kan man kjappere sile ut hvem som kan være en aktuell partner og ikke, og dette uten å ha måttet møte personen face to face først.  Avvisningen er ikke så vanskelig rett og slett, få følelser inne i bilde. I nettsjekkverden er det mer legalt å snakke om de dypere tingene, bare det at folk har tenkt igjennom hva de skal skrive om seg selv og hva de ønsker på profilen, er et stort pluss. På nett er det lov å være kresen og kravstor uten at noen rynker på nesen av det.
 

Men så har man disse som kun er ute etter å få noen. Hvem som helst. En sexpartner, en flørt. Disse kan jobbe i det skjulte ved å søke etter kjæreste, eller være rett på sak. Da får man gjerne en skikkelig dirty melding i innboksen. Andre begynner man å chatte med og etter en liten stund blir fokuset ene og alene på sex. Kan ikke noe for det, men da backer jeg ut. Jeg ønsker at en person skal ville bli kjent med hele meg, ikke bare være opptatt av kropp, utseende eller sex.

 

Så har man alle kategoriene som finnes på nettstedene.. Man kan feks velge «kjæreste, med døren på gløtt» … Hva betyr det? Ønsker jeg kjæreste så ønsker jeg vel ikke at han skal ha døren åpen for den første og det beste, gresse på naboen plen eller være åpen for et sidesprang? Skjønner ikke helt det begrepet der eller hvorfor det er et alternativ på nettstedene.

 

Å skrive interresante og oppsiktsvekkende profiler er en utfordring. Dette får man ikke til ved å skrive; «liker turer i skog og mark», en setning halvparten av sjekkerne bruker og har brukt de siste 20 årene i kontaktannonser. Eller feks; «utseende mitt har ikke skremt noen til nå.. » Siden han kommer på å skrive noe sånt, kan han ikke være spesielt attraktiv tenker jeg, eller ha spesielt stor tro på seg selv. Noe jeg mener bør være første prio når folk skal involvere seg på nytt. Man blir jo mer attraktiv om man er stolt av seg selv. Men så har vi de mennene som har så stor tro på seg selv at det blir kvalmt. Noen er skikkelig kjekkaser, andre er faktisk eldre menn. Har ikke tall på hvor mange vink eller mailer jeg har fått av folk fra 55 og oppover. Blant annet en av bøndene som var med i bonderomantikk kontaktet meg, han er nesten er 60. Seriøst??!! Hva er det de tror? Jeg skjønner virkelig ikke at de tror jeg skal falle for en som kunne vært faren min. En som har kjempe pondus, liker hekla duker og stinker kumøkk. Tror de ikke jeg får noe bedre? Beklager om dette er stygt sagt, men jeg er vel av den oppfatning av at folk bør finne seg noen på samme alder.

 

Som det ble skrevet om i Bussbloggen nylig, er det jammen ikke mye som skjer med mindre man er betalt medlem på disse nettstedene. Dvs, man får masse mailer i innboksen, men man får ikke lest dem. Så sitter man der, ikke spesielt mye nærmere å finne en partner. Og skikkelug nysgjerrig, noe som ikke er lett for Tornerose, derfor er hun den beste kunden. FOr hun klarer ikke la vær og smugkikke, og da må man ut med penger. Så er valget om å treffe dem live eller å bruke 300 kr i måneden på let. Hva bringer en nærmest målet med å finne «den rette» ?

 

Den største nettfellen er kanskje å få for fort kjemi på nett, og overgangen til hvordan denne personen er i real life blir alt for stor. Jeg er blitt mer og mer tilhenger av å treffes ganske tidlig rett og slett for å se hvordan kjemien er. Et forhold skal tross alt være mer enn over nett. Men samtidig må det være en viss connection for at man skal kunne komme til «treffe-tidspunket».

 

Ting som definitivt ikke får meg interresert er:

• Bilder av menn med dritstygge grimaser, sånt er greit å vente til man kjenner hverandre og er overtrøtt og synes det er rasende festlig?
• Bilder av menn som tisser. For all del- jeg ønsker å se fjeset hans og bli kjent med HAN før tissen!
• Bilder hvor menn ligger og sover og er sørpa fulle. Ikke spesielt flatterende.
• Når han ikke klarer å skrive. Der er jeg skikkelig sær. Det kan være nok at han skriver hele profilteksten sammenhengende uten bruk av komma og punktum. Sorry mac, det høres kanskje overfladisk ut, men jeg får ikke spesielt lyst til å treffe en sånn en. Hva om han er like vanskelig å tolke i virkeligheten som i profilteksten, for den brukte jeg lang tid på…
• Når han åpner med å skrive at han ikke aner hva han skal skrive eller hvor teit det er å beskrive seg selv. Våkn opp gutter- dere må være stolte over det dere skal «by» på om jentene skal bite på.
• Når teksten er proppet med standardfraser… hvem har vel peis i Oslo i disse dager? Tror ikke det er så mange jeg.
• Når menn frir på første brevet eller er ekstremt pågående.  
• Gutter som ikke skriver noe annet enn msn adressen sin i meldingen. Og får de ikke min så blir de møkk sure. Eller de som er så oppfinnsomme og bare skriver «hei».. Det inspirerer ikke akkurat til en samtale.
• Gutter som kun har nærbilder av muskler. Greit nok med muskler altså, men hvis han er så opptatt av egne muskler, hvor bertete må man ikke selv være? Og hvor selvdiggende vil han ikke være?
• Om han lover ting han ikke er, legger ut ti år gamle bilder, og lyver på opplysninger. Absolutt fy!
• At han sender 20 jenter samme melding. Da føler man seg ikke spesiell!!!
• At han skriver at det skal skje noe hele tiden eller at alle dager skal være solstråle-dager. Hallo, våkne opp, det er utopi. Hvordan man forholder seg til regnværsdagene er heller avgjørende…DET vil jeg vite noe om…
• At det tar 20 dager mellom brevene.
• At han bruker mange linjer på å informere om selvsagte ting som at man bor ei en leilighet, har bil osv.
• At han er nylig er separert eller kommet ut av et langt forhold. 
   

Dette gjør meg interresert:

• Om han skriver ærlig om både positive og negative sider.
• At han smiler på bildet slik at man ser litt av utstrålingen. Smil og øyne har mye å si..Sure munner selger ikke..
• Om det virker som han har noe i toppen, klarer å formulere seg og reflektere over ting.
• Om han gjerne har vært litt ekstra oppfinnsom og morsom i profilteksten, da tar han seg selv ikke så høytidelig.
• Om han tar seg bryet med å lese og kommentere det jeg har skrevet, så vet jeg at han ikke kun ble interresert i et bilde, men hele meg.

 

Erfaringer med ulike nettsteder:

Møteplassen og Match.com: Man kan lese og svare på meldinger om de kommer fra folk som er betalt medlem. Ellers får man ikke gjort så mye annet enn å vinke, sende komplimenter, kikke på profiler osv. Jeg har vært betalt medlem på match og siden i seg selv er veldig grei og oversiktlig. Søkfunksjonen er enkel, og man tar en liten personlig test som koples mot andre sjekkere. Man blir enten ledertype, forvalter, utforsker eller forhandler. Det eneste aberet kan være at det er litt liten plass å skrive noen steder. Samtidig skal ikke profilen være en roman heller. Det er ikke chattfunksjon på match, men det finnes på møteplassen. Man har ikke lov å informere om e-mailadresse om man ikke er betalt medlem. På begge plasser får man sett hvem som har vært inne på egen profil. Det var på match jeg fant min forlovede i sin tid…

Q500 er også oversiktlig. Personlighetstesten er lagd av kjente samlivsterapauter og består av en haug med spørsmål. Er i grunnen litt artig når den er utfyllt og se hvor stor prosentvis match man har med andre. Man blir helt klart nysgjerrig når man finner en kar med 98% like svar, kanskje slipper man unna noen krangler? Som betalt medlem kan man chatte, være med i lukkede rom, se bilder, lese og poste brev og i det hele tatt være aktiv. De stiller med kjærestegaranti om man binder seg til ett halvt år- man får pengene igjen rett og slett om man ikke har fått kjæreste etter endt tid. Som ubetalt medlem så får man ikke gjort stort der inne bortsett fra å se på profiler og blunke til folk. Men av og til slår de på stortromma og har gratishelger, da kan man rå-sjekke og åpne uleste brev. Det var her jeg fant den omtalte prinsen…

Be2 var jeg ikke spesielt fornøyd med. Siden er skikkelig uoversiktlig, man ser ikke bildene av folk, det står ikke noe personlig tekst i profilen og man finner rett og slett ikke de andre folkene der inne. Ikke å anbefale.

Nettby: Om dette er et sjekkested kan jo diskuteres. Jeg har hvertfall hatt en profil der, noe som er helt gratis. Der tilbyr menn seg å massere deg, vaske føttene dine og masse annet snodig. En spurte om han kunne være dørmatta mi. Det meste jeg har gjort der inne er å avslå desperate mannfolk. Min erfaring er at det er mye rare folk der inne, samt mye småttiser. Greit med en unghingst, men gutter på 16 år blir kanskje litt drøyt.. Dette er mer en plass å finne venner med felles interresser enn å finne kjæreste/date synes jeg. Jeg fikk meg riktignok en god venn etter min nettby karriere, så hvorfor ikke slenge inn en profil?

 

Hva svarer man til alle de beilerne man ikke vil bli kjent med?

Jeg tror kluet er som i virkeligheten, å være ærlig. Jeg bruker bestandig og svare guttene som sender meg brev (er det rart jeg ikke har tid til å blogge eller???). Merker jeg at her er det kræsj i interresser eller andre ting, så skriver jeg at jeg ikke tror matchen er så god og nevner årsaken. Resultatet er bare positivt, de takker for at jeg sa fra og er slettes ikke sure. Jeg ønsker han lykke til i jakten på prinsessa og slenger på litt humor om det passer seg. Synes det er en selvsagt ting at jeg svarer menn som har lagt hele sin sjel i ett langt brev til meg. Det er noe med å beholde sin gode karma også visstnok, sier venninna mi.

 

Så er spørsmålet; Er det lov å ha fler på en gang?

Jeg vil si ja, hvis det fortsatt er på et uforpliktende stadium. Men for min egen del så klarer jeg ikke legge sjela i å snakke med mange på en gang og sier derfor fra til de jeg ikke får til å følge opp. Om man henger like mye på match etter daten er kanskje ikke noe godt tegn.. eller om man er på en evig leten etter å «ha noen», da blir hele konseptet rimelig stressende og oppjagende. Som i virkeligheten, så skjer det som skjer. De deperate folkene får som oftest ikke napp, og kjærligheten dukker opp når man minst aner det. Om man til slutt ender opp med en mann fra nett eller fra vennekretsen spiller ingen rolle- det viktigste er at man finner hverandre. At en og en blir til to.

 

Reklame