Publisert av: tornerose | november 28, 2008

Deilig er jorden

Det nærmer seg desember med raske skritt og det er “offisielt” lov å begynne på julegaver og planlegging av høytiden nå. Julemusikken klimprer i bakgrunnen både her og der og julegater er på plass over hele fjøla. Vi begynner å glede oss og jobber med å komme i rette stemningen. Like spennende hvert år om vi har “gofølelsen” i hus når jula ringes inn.

 

Vi gomser pepperkaker som står ved disken i butikkene selv om vi går på diett, for jula er den tiden på året det er unntakstilstand. Alt er så deilig lovlig. Det er høy t-lysfaktor og før vi vet ord av det, er adventsstakene oppe i vinduene, mens gløgg og pepperkake serveres inne. Julen er vakker, julen er idyllisk. Luktene, det visuelle i julepynten, gavebyttingen og familiesamværet. Mat og drikke som gir vann i munnen, og gjerne av ypperste kvalitet. Nå skal det hamstres, nå skal det spises. Og ikke minst skal vi fokusere på de uttalige tradisjonene som utspiller seg i hver familie og gjentaes år etter år. Tradisjonene som virker svært samlende for familiemedlemmene og signaliserer samhold på en genuin måte. Jula er en fin tid.

 

Og midt oppi dette tenker jeg på det ambivalente med julen. På alle som gruer seg til jul hvert eneste år. På de som ikke har annen enn kjipe juletradisjoner bak seg eller kanskje synes at denne dagen er den mest uforutsigbare i hele året. Som ikke vet om kvelden ender i slagsmål eller om de har mat så de kan spise seg mette. Som aldri vet hva mamman eller pappan vil finne på. Jeg tenker på dem som spiser grandiosa eller kun ser spritflasker på bordet. Jeg tenker på de som har vonde tradisjoner som gjentaes år etter år. Hvordan får de det denne julen?

 

Jeg har selv vært på “denne” siden. Jeg har i årevis grudd meg til jul. Tiden hvor alt skulle være så fordømt perfekt, men som aldri ble det. Det var like spennende hvert år om juleribba kom på asjett eller om den ble kastet gjennom lufta i fullt sinne. Eller hvor mange krangler som kom til å utspille seg i stresset på en slik dag. Før mat, under maten og pakkeutdeling. Kom det nye spillets brikker til å havne i hver krok av rommet slik at det ble umulig å finne alle delene igjen?

 

For barn som har vært på den andre siden, er pakker en mager trøst. Hva hjelper det vel med pakker om man ikke er trygg eller har dekket primærbehovene? Vi søskna gikk og holdt pusten og var livredd for å svare feil. Alt for å forhindre stressende situasjoner for en psykisk syk mamma. Klamret oss til håpet om at dagen skulle bli så normal som mulig. Eller etterpå, alle gangene man satt med dårlig samvittighet for at man ikke feiret jul med den ene av foreldrene. Hvor man satt og visste at den andre var bunnløst fortvilet og ensom inn til margen. Griningen deres på forhånd. Kranglene om hvem som skulle ha oss når. Å bli flyttet på og plottet inn på datoer som en spillebrikke i det store spillet. Jula ble forvandlet til logistikk og det å gjøre andre fornøyde.

 

Klumpen før jul var alltid der. Den er der delvis ennå selv om det ikke er grunn til klumper lenger.

 

Det er ingen annen høytid som viser så tydelig hvem som har noen og hvem som er alene, som julen. Det er ingen annen høytid som viser så tydelig hvor forskjellig levestandard vi har i landet. Det er ingen annen høytid som viser så tydelig hvilke familiemedlemmer som sliter med psykiske problemer eller rusmidler. Det er ingen høytid som gir ensomheten et ansikt slik som julen. Ikke bare ensomhet fordi man er alene, men det å føle seg ensom midt blant andre mennesker. Det er kanskje det verste.

 

Så står vi der side om side på julaften, kjente og ukjente, og synger høyt til «Deilig er jorden». Hvor mange ganger har ikke sangen fremkalt tårer i øynene og på kinnene? Jeg har tenkt på hvorfor vi synger om den deilige jorden når så mange så langt i fra synes jorden er deilig. Kanskje er det pga håpet vi synger den. Håpet de som ligger nede, aldri mister. Mens den som står ved siden av i kirken feller gledestårer fordi hun har det så deilig i livet sitt, i julen sin. Hun har alt hun trenger og mer til.

Jula er ambivalent.

 

Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal synes om den.
Selv om jeg feirer fin jul nå i trygge rammer og med mennesker jeg er glad i rundt meg, så veksler det mellom å grue seg eller glede seg. Jeg klarer ikke glemme helt, ikke i jula. Derfor er jeg ydmyk i forhold til den tiden vi går inn i. Jeg har en bønn om at vi kan være med å se etter de som faller utenfor i stedet for kun å gå opp i egne tradisjoner og kjernefamilien. Skue litt utover vår egen navle. Og kanskje være med å gi et menneske som har det kjipt i julen følelsen som de så sårt savner, nemlig å være en DEL av noe. Kanskje du har noen du kan invitere til festen i år?

_________

Også i år kommer det til å renne en stille tåre nedover kinnet mitt under salmen 24 desember. En tåre for alt som var. For hvor deilig jeg synes livet er i dag, og for tidene som skal komme. Håpets dager.

Advertisements

Responses

  1. Jula er den mest egoistiske høytiden som finnes. Den er ekstremt uinkluderende, for folk som ikke har stor familie, eller kanskje ikke familie i det hele tatt.
    Jeg har folk å feire jul med, har alltid hatt det. Men i mange år har jeg valgt å la være. Det er null problem å være alene på julaften – så lenge man har valgt det selv. Problemet ligger hos de som ikke har noe valg. Det er neppe noen annen dag i året man kan kjenne seg mer ensom, mer utelatt av samfunnet, enn akkurat på julaften.

    Du skriver imidlertid fint om hvordan det er på begge sider av julelykke/ulykke.

    Jaja, alle vet jo at lindis provoseres av fakler og demonstrativ familielykke. Hehe, hvorfor skulle det være annerledes med jula liksom!

  2. Du skriver så vakkert og så sårt om jula, og jeg kjenner meg igjen. Har jo selv vært i situasjonen hvor jeg har feiret jula alene, og det var ikke noe morsomt. Mens andre ganger så har jeg gledet meg til å være alene i jula fordi jeg ikke orker den falske samhørigheten av at nå skal vi ha det gøy, dere!

    Jeg vet at en som heter Aslam Ashan?, arrangerer sånn felles jul på Lørenskog i Oslo for dem som gruer seg til å være alene i jula. Alt folk trenger å gjøre, er å ringe og si ifra at de ønsker å være med, og de som vil, kan bli hentet. Der kan man få julemat, presanger, og så blir det julesanger og greier.

    Har ikke vært med selv, men vurderte en gang å melde meg som frivillig hjelper for å hjelpe til med å få alt til å gå rundt. For han mangler jo sjelden mat og gaver, tror jeg, det er frivillige folk han trenger og ønsker. Kanskje noen har lyst til å stille opp i år? 🙂

  3. Så utrolig fint skrevet.
    Kunne ønske jeg kunne fjerne alle de vonde minnene dine og gjort dem til gode minner.

  4. Du er forresten tagget!

  5. Veldig fint skrevet, prinsesse! Nå igjen.. 🙂

    Men sårt. Vondt. Hver jul gleder jeg meg til Deilig er jorden. Synes den er utrolig fin, og om ikke julestemningen har kommet før, så kommer den da. Men, det er jo helt sant, jorden er vel langt fra så deilig.. Men jeg har alltid vært heldig. Har bare gode minner. Nesten så man får dårlig samvittighet.. Men håper selvfølgelig jeg skal få gode juler framover også. Så Lindis har nok kanskje rett; jula er egoistisk..

    Men du, det er litt tidlig å ønske deg god jul ennå. Kommer igjen senere…

    Men GOD HELG kan du få med deg! 😆

  6. Synes forøvrig ikke at en av Brøndbo-gutta framførte akkurat den fineste versjonen jeg har hørt av Deilig er jorden på Senkveld i kveld… 😉

  7. Dette var spesielt, både fint og vondt å lese Tornerose. Veldig vondt med slike opplevelser og såre minner. Litt uvirkelig for oss som har gode minner å se tilbake på, vi kan bare prøve å forestille oss, men aldri skjønne helt. Vondt at barn skal måtte tenke mer på å behage foreldrene, engste seg over hva som kan skje osv i stedet for å være oppslukt av glede og forventning over jula. Og så er det vondt å tenke på at mange små har det slik hver jul og ellers i året også.

    Det er knyttet så mye forventninger til jula. Vi stresser og kaver både på godt og vondt, for at vi skal kose oss og få en fin jul. Men når jula er der, så er vi ofte så slitne, og kos og hygge blir dermed gjerne det stikk motsatte. Det vi alle ønsker, er jo en fredelig, rolig og ikke stresset førjuls og juletid. Så kansje vi burde begynne tidligere å forberede oss eller ta litt lettere på juleforberedelser, gavekjøp, og hvor pent og «perfekt» det skal se ut osv, og heller satse litt på det viktigste og kanskje største gaven tross alt, gode øyeblikk sammen med de en er glad i.

    Håper du får en bedre jul nå, og at du etter hvert opplever så mange gode juleforberedelser og feiringer at det vil gi deg lysere juleminner etter hvert:)

    Adventsklem:)

  8. Fin post, Tornerose… sår og trist også. Jeg har et ambivalent forhold til jula selv, om av andre grunner. Tror mange har det sånn, fordi det blir så tydelig i juletida om man har det «perfekt» eller ikke.

    Mange ganger har jeg hatt mest lyst til å avlyse jula, men så har jeg Poden da… og jeg vil jo at han skal få et bedre forhold til denne høytiden enn jeg har. 🙂

    Ønsker deg en nydelig jul, selv om minnene er der og ikke blir borte.

    Stor klem fra meg

  9. sterkt skrevet! jeg er en av de heldige jeg, som har hatt en fin jul med familien min. Jeg håper denne julen blir fin for deg =) mange klemmer fra moi.

    Ps. du er tagget =)

  10. En veldig fin post. Ikke rart du har et ambivalent forhold til jula. Slutter meg ellers til det andre sier. Tror det er mange som har blandede følelser forbundet med denne feiringen.

    Og så har jeg tagget deg, jeg óg. Men så ser jeg at det har du jo blitt allerede:)

  11. Innimellom skriver du virkelig de postene som treffer meg som et slag i magen. Jeg har brukt litt tid på å tenke på hva jeg skulle si her. Jeg tror jeg bare sier at du skildrer det godt, veldig godt. Og du skriver så fint, om de vonde tingene også.

  12. Lindis: Jeg er helt enig med deg. Jula er faktisk rimelig egoistisk… Seg og sitt, familien.. glemmer alle utenfor. Og du har et poeng der du skriver; «det går helt fint å være alene på jul om du har valgt det». Håper du ikke feirer alene i år men velger å feire med noen du er glad i.. kanskje noen som liker kjøttboller?
    Takk for fin kommentar!!

    Liljefot: For et fantastisk bra tiltak av Aslam Ashan!! Sånne mennesker har hjerte av gull.. Det er egentlig noe slikt jeg alltid har ønsket å gjøre selv en gang. Få med familien på å melde seg frivilllig, få en annerledes jul med fokus på andre enn oss selv. Tror vi alle kunne trengt den tankevekkern noen ganger.

    Tordenlill: Takk, du er søt. Selv om ikke alle dårlige minner forsvinner så er jeg hvertfall overlykkelig for ar jeg er med og skaper nye og gode minner fremover. De vil sakte men sikket overskygges av det dumme tror jeg..

  13. Ulme: Du skal aldri ha dårlig samvittighet for at du har hatt det bra selv. Bare gled deg over det- er så glad på dine vegne for nettopp det. Deilig er jorden er virkelig julestemningssangen.. Selv den tøffeste får fuktige øyne.. Men brønbo ødelegger den sangen litt synes jeg.. Den bør være fremfør av en flink sanger og med litt orgel synes jeg.
    Takk for at du likte posten min Ulme..
    Japp, julehilsene får komme senere…;)
    Ønsker deg gode adventsdager Ulmevennen!

    Rosa: Du skriver nettopp om slike verdier jeg selv verdsetter. Jeg kan ikke forstå hvorfor vi skal slite oss ut på forhånd, og jeg har et intenst behov for å ha rolige dager før jul jeg. Til ettertanke og rett og slett hvile, samle krefter. ingenting er mer stusselig en utslitte familiemedlemmer på juleaften.. det er ikke verdt det! Jeg stemmer i med deg i fh til å legge lista lavere, forvente mindre. Da tror jeg jula blir skikkelig bra til slutt:)
    Ønsker deg gode førjulsdager og takk for fin kommentar 🙂

  14. Lothiane: Enig, jula gjør det gjennomsiktig hvem som har dte bra og ikke.. Og vi nordmenn liker på en måte ikke å bli avslørt, liker å holde fasaden, liker ikke miste ansikt. Dermed kjennes det fristende å avlyse hele moroa. Jeg er glad du har poden som hjelper deg å se på jula med nytt blikk og at du har mange fine dager sammen med han. at det blir flere gode minner skapt enn tanker tilbake på gamle. Takk for fin kommentar 😀

    Gabby: Takk skal du ha.. Den ble hakket mer alvorlig enn jeg hadde tenkt da men. Jula i år skal bli fin. Første julen med tantungen min- gleder meg masse!!

    Fnugg: Takk for koselig kommentar. Selv om det er litt ambivalent så er jeg også glad i jula. Jeg søker etter stemningen, hyggen og varmen. Håper julen blir flott for deg, og koselig at du kom innom bloggen min. Masse velkommen 🙂

    Metern: Tusen takk kjære deg! Kommentaren din rørte meg skikkelig. Så flott at du liker måten jeg skriver på. Jeg vil bare si takk!

  15. […] Postet i Uncategorized by Meter’n den desember 26th, 2008 Tornerose har sagt det allerede, at jula er ambivalent. Hun har selvfølgelig helt rett, desverre. I alle fall føler jeg at hun har helt rett, jeg håper […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: