Publisert av: tornerose | desember 14, 2008

Jeg vet jeg er bevisstløs i handlingsøyeblikket når…

… jeg for andre gang putter i meg dagens dose allergimedisin og vitamintilskudd. Kommer til å fyke rundt som en duracellkanin resten av dagen i vitamin og antihistaminrus.

…jeg shamponerer og «balsamerer» håret to ganger på rad fordi jeg ikke husker om jeg gjorde det første gangen. Måte på hvor ren man skal bli! 

…jeg putter ansiktskremen på leggen. What?

… jeg setter fra meg smøret på soverommet og tar med meg et par sokker som jeg legger på kjøkkenbenken. Bon apetit!

…jeg skal skrape isen på rutene på bilen med vindusviskerne på full guffe. Kan bare ikke gå uten slosskamp!

 

 

Følg med i neste episode av Torneroses bevisstløse liv…

Advertisements

Responses

  1. Hehe 🙂
    Disse håpløse vindusviskere. Jeg bli faktisk litt provosert når de prøver å ta fingrene mine, de kalde blå fingrene når jeg skraper is.
    Hvorfor de står på?
    Jo, fordi jeg har hatt en håp om at des kulle klare å fjerne isen, slik at jeg skulle slippe å skrape.

  2. Dette hørtes utrolig velkjent ut. 😉
    Spesielt dette med shampo’n. Jeg skjønner at jeg har vasket og balsamert håret x antall ganger, når det begynner å bli kaldt vann.

  3. Hi hi! Go’ingen! 😀
    Sokker på kjøkkenbenken kan man le av, men å finne en smørpakke på soverommet får en kanskje til å undre litt?! 😉

  4. Dette bare bekrefter min tese om at ingenting er normalt og alt er normalt. Det er en tese som er ment å få oss til å føle oss bedre.

  5. Hehe, måtte le litt. Også kan jeg røpe i samme slengen at jeg i går vasket håret med dusj såpe fordi jeg sto å dagdømte. Trenger vel ikke si at håret mitt ble fryktelig rart i etterkant..

  6. Haha, jeg kjenner meg SÅ godt igjen!! Fjernkontrollen ligger av og til igjen i kjøleskapet etter at jeg har vært på kjøkkenet for å hente noe… og det er bare ETT eksempel…

  7. Joa, dette er velkjente saker. Fra det neglectiske hjem kan jeg melde om denne smarte setningen: «En sekk full av rygg-fisker.» Heldigvis har jeg en forståelsesfull samboer, hehe, som stort sett later som ingenting og går videre i samtalen. I hvert fall de gangene han klarer å stoppe latteren ved fødselen… =o)

    Vi er så underholdende, vet du, Tornerose, det er DET som er så fint med oss! *glis*

  8. hehehe…den med vindusviskerne har jeg også forsøkt 🙂
    Ellers har det vært noen ganger jeg virkelig ikke husker om jeg har spist frokost eller ikke. Jeg vet jeg har smurt mat, og så «plutselig»…hm, spiste jeg den eller står den fortsatt på kjøkkenet. Nuvel, gammel-dame-syndromet er faretruende nære.

  9. Hihi. Jeg kjenner meg litt igjen – om ikke direkte i handlingene så ihvertfall i tendensene. Jeg kan være håpløst distre, og kan glemme hva jeg skulle gjøre i løpet av 5 sekunder. Kan bestemme meg for noe for så å glemme det innen jeg har fått reist meg opp. Men fullt så fornøyelige hendelser som du viser til, kan jeg ikke skryte av 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: