Takk til dere kjære ekser…

…..for alt jeg har lært av å være sammen med dere! Takket være dere er jeg den jeg er idag. Dere har vært øyeåpnere så jeg selv har klart å se mine svake og gode sider og kunnet utvikle meg deretter, riktignok i litt sakte tempo etter noens mening. Men utvikling ER utvikling. Og ofte ser man ikke lærdommen før etterpå, eller før det er for sent.

I dere har jeg kunne speile meg og lære masse om hvordan jeg kommuniserer, virker på andre og hvor mye jeg betyr bare fordi jeg er jeg. Takk til dere som gang på gang har visket meg i øret at dere elsker. Uten forbehold. Takket være dere har jeg drømt uttalige dagdrømmer i forelskelsesrus og like mange nattlige drømmer. Eller kjent at hjertet har elsket så høyt at det er i ferd med å sprenges ut av brystkassa. Jeg har lært meg å sette ord på følelser på alle slags vis, gjennom små lapper, brev og i deres trygge øyekontakt. Jeg har lært at alt kan snakkes om så lenge man respekterer og er trygge på hverandre. Takket være dere har jeg troen på at jeg er verdig å elskes og at jeg skal elske igjen.

Jeg har lært at det å være uenig ikke handler om at man ikke lenger er glad i den andre. Sammen med dere har jeg merket at jeg ikke er spesielt glad i konflikter siden det gjør meg usikker og redd. Men jeg har også lært at det ikke er farlig at det stormer, for alle stormer stilner av til slutt. Og etterpå husker man ikke hvorfor det var uvær en gang, og kanskje til og med stormen gjorde forholdet sterkere. Jeg har lært at det faktisk noen ganger er bedre å få en god natt søvn istedet for å prate seg igjennom problematiske ting i timesvis. Søvn gir et nytt blikk på situasjonen og ny optimisme.  Ikke alle oppleste og vedtatte sannheter om hvordan ting skal gjøres passer nødvendigvis inn i alles samspill og relasjoner.

Takket være dere har jeg lært å forholde meg tett til mennesker som mener ulikt som meg, og blitt flinkere til å takle ulikhetene. Dere har også lært meg masse praktisk om oppusning, sportslige ferdigheter, bil eller hvordan dere gutter tenker. Jeg har gjennom dere forstått at vi kommer fra to helt forskjellige planeter og at vi aldri noensinne kommer til å tenke helt likt. Og jeg har lært å akseptere forskjellene og kanskje heller flire av hverandres «håpløshet».

Takket være dere har jeg fått masse sosial øvelse og fått uttøve min i perioder boblende fantasi og kreativitet. Jeg har ledd meg ihjel sammen med dere og dere har fått fram humoren og de kjappe kommentarene i meg.  Med dere har jeg lært at det er noe som heter interne koder og kosenavn, og har fått mange fine titler oppkalt etter meg og snakket så mye svada ingen andre skjønte bæret av. Jeg glemmer forresten aldri kallenavnet Fatima. Men det er en annen histore.

Dere har gitt meg tusenvis av komplimenter som har bygget meg opp, fått meg til å stråle og føle meg som en kvinne. Noen komplimenter har vært av den humoristiske varianten slik som feks at huden min er som en nylonstrømpe. Små ting man husker for resten av livet. Dere har utfordret meg til å tenke på egenhånd og til å selv bestemme over meg selv og mine avgjørelser. Dere har fått meg til å skjønne at den i perioder dårlige selvtilliten min på kropp og utseende, ikke alltid stemmer med det andre ser og synes. Jeg har også forstått at det ikke er lett å elske andre om man ikke elsker seg selv…

Sammen med dere har jeg forstått hvor mye det betyr for meg å være snill, bry meg og vise empati for dere når dere har hatt det kjipt. Dere har gitt meg muligheten til å være «trengt» og det å få være en tillitsfull støtte har varmet hjertet mitt. Jeg har lært å bli flinkere til å si jeg er glad i, og ikke bare tenke det. Vips kan det være for sent. Jeg har lært at dere har vært glad i, selv om dere ikke alltid har vært så flinke på å utrykke det.

Takket være en av dere fikk jeg opp øynene for betydningen av å ha et hjem å komme tilbake til. Hvor herlig det er å alltid ha noen som venter på en hjemme og som kysser deg i vei på morgenen. Et sted å gjøre ikke no som det fint går ann å gjøre når man er to. Jeg har lært at jeg ikke er mest pratsom på morgene, men tar det igjen på kvelden. Eller at hva man ser på som rot er skrekkelig individuelt, men at ikke alltid jeg gjør tingene på den beste måten.

Takket være dere har jeg blitt en kløpper på å hilse på og snakke med svigerforeldre og lært meg hvilke temaer som er enklest å snakke om for å opprettholde en samtale. Jeg har også lært meg hva som ikke er lurt å si. Jeg har blitt kjent med forfattere, filosofer og lært uttallige dialekter. Og ikke minst sett svigemødrenes sterke kjærlighet til sønnene sine og hvordan de tappert har prøvd å lære dere opp til å bli gentle mpt kvinner.

Så til dere gutter. Jeg ville aldri vært dere foruten. Uten dere vil livet på langt nær vært så rikt. Takk mine kjære ekser som har gjort meg til den jeg er idag!

Reklame