Publisert av: tornerose | januar 18, 2009

Avskjeder

Noe skjer i disse avskjedene. Akkurat som øynene våre blir blåere og blankere, ansiktstrekkene mer synlige og vi virkelig «ser» hverandre. To nakne sjeler som er usikre på fremtiden. Famlende om man vil kysse eller klemme. Om man vil være nær eller vennskapelig. Vi hater det like mye begge to disse avskjedene. Er det ting vi skulle sagt, ting vi skulle gjort før vi går fra hverandre? Hva sier man når man tar farvel når ingenting er avklart? Det ambivalente etter fine stunder når vi ikke vet når eller om vi sees igjen. 

 

En tåre i øyekroken som alltid ligger på lur og som endelig slipper fri når man har snudd ryggen til og tatt farvel.

 

Vi venter på lynnedslag og stormende følelser. En bekreftelse på at det føles rett for begge, på likt. 

Imellomtiden møtes vi med jevne mellomrom. Gir litt av oss selv, men ikke alt. Det siste vernes om som en liten skatt som bare taes fram den dagen ting er sikre. Frykt for å love for mye, såre eller bli såret. Brent barn skyr ilden.

Imellomtiden begynner vi å forberede hjernen på den endelige avskjeden for at man skal takle det om det skjer. Tenker og klamrer oss til tanken at det da finnes en som er bedre  for oss der ute slik at avskjeden eller «bruddet» ikke blir så vanskelig.

Imellomtiden skaper vi minner vi kanskje aldri skal mimre over om en måned eller to.

Imellomtiden feller vi noen tårer over hvordan det kanskje blir og miste den andre og skyver tanken vekk. Gir ting tid. Men hvor mye tid trengs for de rette følelsene?

Imellomtiden utvikles et sterkt vennskap hvor det meste kan snakkes om. 

Imellomtiden holder vi kontakten varm og forventningene oppe.

Imellomtiden hvisker vi til hverandre at vi er glad i. Men elske er et ord vi ikke bruker. En følelse vi ikke kjenner. Ennå.

 

Far vel igjen. Jeg tror jeg ser deg igjen, men jeg vet ikke.

Advertisements

Responses

  1. Oi, jeg skjønner at det er tøft. Særlig hvis man gjerne vil at det skal fungere. Men det er kanskje bedre å skynde seg sakte slik at ting skjer på riktige premisser enn å rushe inn i noe man ikke er sikker på, og oppleve at det blir enda verre hvis det ikke fungerer slik man hadde håpet?

    Lykke til i alle fall:)

  2. Hei,

    Er jeg helt korket i toppen eller prøver du å si at du skal slutte å skrive? ÆÆÆÆH!!!!!

    Vi er veldig glade i deg vi som leser også!!

    Stor Klem 🙂

  3. Oj da, prinsesse…

    Den der kjenner jeg litt igjen. Og liker det dårlig. Har, dessverre, ikke gode erfaringer. Men du, tenk hvis dette kanskje heller går kjempegreit! 😀 JA, tenk hvis det gjør det! 😀

    Lykke til – pass på deg selv!

  4. Denne synes jeg var kjempefin. Du greier gjennom det du skriver å få frem usikkerheten, forventniger, håp og frykt. Men er det ikke akkurat slik det mange ganger er? 🙂 Vi MÅ våge usikkerheten for en gang å bli sikker. Og vi skal nyte også den. Alt i livert er vakkert dersom vi vil se det slik. Og det er dise erfaringene som gjør oss trygge. Tusen takk for fint innlegg.

  5. Du skriver så utrolig vakkert, Tornerose. Jeg blir liksom helt fanget av ordene dine..

    Og jeg kan kjenne hvordan det er å være i et slikt forhold. Usikkerhet kan være fryktelig vanskelig. Som du sier det selv, «hvor mye tid trengs for de rette følelsene?». Det har jeg også lurt på mange ganger.. svaret er vel noe slik som «frem til det ikke føles riktig lenger». Mer diffust kan man ikke få det.

    Ja. Ta vare på deg selv. Det er det viktigste.

  6. Du er tagget her: http://mirakelmirakel.wordpress.com/2009/01/20/tre-ting-jeg-er-god-til/

    Anse det som en plikt å utføre oppgaven. 😉

  7. beklager veldig sene svar her fra frøkna, det ble nok en endelig avskjed og jeg har hatt det deretter..

    Metern: Enig, ting på skje på riktige premisser, ellers er det ikke liv laga.. Desverre mangler han nok føleleser.. Det er kanskje en liten sjans for at det kommer, men microskopisk liten tror jeg desverre.

    Camilla: Hehe, nei, jeg skal ikke forlate dere da vettu…! Trenger denne bloggen merker jeg for å få utløp for livets gleder og vanskeligheter 🙂 Takk for mail vennen- svar kommer om ikke så lenge!!

    Ulme: Har i grunn ikke spes gode erf med slikt selv :/ Takk for oppbacking av deg der du vet- det var til stor hjelp og trøst! Takk vennen!

    Pegasus: takk for nydelige ord fra deg. Jeg er helt enig. Mamma sier at jeg selv har utsatt meg for dette fordi jeg tørr å involvere meg, men man må jammen det skal man få del av noen av livets goder også? Usikkerhet er grusomt.. og å være redd. Men av en eller annen merkelig grunn så tørr jeg igjen og igjen, bare jeghar fått en real pause imellom..

    Mirakel: «frem til det ikke føles riktig lenger» … synes det var bra sagt jeg.. hehe. Tydeligvis var det nettopp nå det var stopp (jfr innlegget som lå ute her) og det ikek føltes riktig for han lenger. jeg skal forsøke å ta vare på meg selv. For tiden er det alle slags følelser og spektre av livet her, men det får bare være slik en stund. Takk for flott kommentar! klem


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: