Har du noen gang følt, at til tross for egen utadventhet så er det noen ting som er for vanskelige å snakke om? Ordene strekker ikke til for å forklare den uroen og tristheten som er oppstått. Kanskje er det slik fordi man er redd for at det som er snakket om blir sånn for alltid? Noe endelig. Og at i noen tilfeller så er nettopp dette det siste du vil skal skje.
På samme tid som hjernen ble rystet så ble familien min rystet. Harde ord, uløselige konflikter mellom to mennesker som har pågått en stund, toppet seg. Personer som ikke vil se den andre igjen. Eller tillater at den andre skal få være med barnebarnet sitt, å se det vokse frem og utvikle seg. Tårer og fortvilelse. Motløshet over splittelse, sinne på grunn av alle de forskjellige sannhetene og oppfatningene. Hvem eier sannheten? Allianser og hardhet i hjertene. Tillit som er brutt for lang, lang tid. Det påvirker oss alle. Det påvirker også dem som ikke har noe i konflikten å gjøre. Det skal være dåp, det skal være bryllup dette året. Og noen av mine egne vil ikke kunne være der. ‘Tomheten etter dem vil fylle rommene og de tomme stolene. Jeg kjenner på sorgen like sterkt som de selv. Familien min har blitt snudd på hodet. Mitt liv er snudd på hodet. Og det er vondt å snakke om.
Jeg vil bare være stille.
Tornerose- på vei ut i verden igjen! 
Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe deg med dette, er så trist å lese! Jeg er her for deg iallefall! Uansett hva det måtte være! Gla`i deg! KleM
By: bell4trix on mars 11, 2009
at 5:08 am
Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Opplevde ett sårt brudd i nær familie like etter jul hvor beskyldninger haglet og man nesten ble tvunget til å velge side. Alt man sa ble galt, og jeg ville bare forsvinne bort.
Familie er jo den ene tingen man skal føle seg trygg på, og det er tungt når den endrer seg. Verre blir det jo også når det i tillegg skal være så mye konlikter!
*Klemme på*
By: Sissel on mars 11, 2009
at 10:25 am
Huff, dette var trist å lese. Det er tungt når sånt skjer med noen av ens nærmeste. Det er vondt. Og det er vondt å snakke om. Føler med deg!
By: Tante Grønn on mars 11, 2009
at 12:01 pm
Uff da, det finnes lite som er værre enn familie som ikke fungerer sammen. Alle blir rammet på en utforklarlig måte..
Hadde selv en litt merkelig situasjon i min familie, min onkel, gift med pappas søster, skilte seg. To år senere giftet han seg på nytt, men min mors søster, altså han ble min onkel på nytt, på en ny side av familien… Værst var det nok for hans datter, som giftet seg året før..
Tid leger alle sår, i hvertfall bedrer dem mener nå jeg. Vi kan nå igjen, etter seks år, fungere nesten normalt sammen i bursdager osv.. Den litt rare stemningen er der, men det går..
Føler med deg, kan forstå deg, tror jeg…
Er uansett veldig glad du er tilbake søta ❤ har savnet deg!!! =D
By: Camilla on mars 11, 2009
at 1:42 pm
Bell4trix: Tusen takk 😉 Takk for at du er der! Jobben må disse to i familien gjøre tror jeg, så får jeg bare håpe at ord som » jeg vil aldri se deg igjen» blir snudd til «jeg vil se deg igjen og vil ha deg i livet mitt». Jeg kan ikke annet enn å håpe, siden jeg ikke har krefter til å være fredsmekler over tid, selv om jeg så gjerne vil at alt skal være bra!
Klem
Sissel: Ja du har kjent dette på kroppen selv, forstår at du hadde lyst å rømme!! Har de samme tankene her, dvs jeg rømte tilbake til storbyen igjen, men tankene går fortsatt til de der hjemme. Ja, umulig å ikke la seg påvirke. Det er det som er dumt med familie.. Alle har en relasjon til hverandre og når det skjer noe med en eller to, så påvirker det alle. Jeg kan ikke annet enn å håpe at tiden vil lege sår og at familiens medlemmer vil være sammen igjen…Er det bedre hos deg nå?
Tante grønn: Takk for omtanke, forståelse og hilsen av deg! :)Kanskje er det vanskelig å snakke om fordi man ikke klarer det uten at tårene renner og det er så mange ugne følelser å kjenne på. Og det orker man minst mulig. Og jeg har gråteforbud av vennene mine, siden ME-en gjør meg så mye dårligere da…derfor godt å være stille 😉
Camilla: Oi, du hadde litt av en innviklet inngiftingshistorie ja!! hjelpes.. den var orginal. Godt å høre at det har gått seg litt til med årene. I de fleste tilfeller så skjer det heldigvis. Jeg vil bare at ting skal endre seg fort fort hos oss, for jeg vil så gjerne at alle skal være i barndåper og bryllupet i vår/sommer..
Koselig at du har savnet meg da!! 😉 Den fysiske formen er ikke all verden så det er litt begrenset hvor mye data jeg har orket rett og slett. Får starte i gang i små doser:)
klem
By: tornerose on mars 11, 2009
at 6:59 pm
Ting går bedre nå. Nå føles det mere som at ting skal hysjes ned og man skal bare glemme alt som skjedde. Noe som ikke er like enkelt hver dag. Enkelte dager er veldig tunge å da skal det ikke mye til før gråten henger i øynene men generelt går det bedre. Liker det stille fremfor all den skitkastingen som sliter enda mere!
Vil håpe å tro at det bedrer seg hos deg og bare tiden får lege de hissigste sårene. 🙂
By: Sissel on mars 11, 2009
at 9:02 pm
Håper alt løser seg, prinsesse!
Jeg har opplevd et tilfelle der alt skar seg totalt, men plutselig ble det bra igjen – og kanskje til og med bedre enn noensinne. Så kanskje, kanskje.. Fatt mot! 🙂
By: Ulme on mars 11, 2009
at 9:49 pm
Skal jeg fortelle dere noe: Den ene parten gikk med på å snakke med den andre idag. Og det hadde gått over all forventning. Dette er en begynnelse og jeg er virkelig, virkelig glad og optimistisk til at dette løser seg etterhvert..!
Takk for oppbacking Sissel og Ulmis!!
By: tornerose on mars 15, 2009
at 12:38 am
Det er vel slik det går når man gjør seg selv til det viktigste i livet uten evne til å forstå at andre også ser på seg selv som viktige.
Jeg tror det er på slike dager man skal gjøre seg harde mot de harde, og milde mot de milde, og hjelpe de som trenger hjelp.
Samtidig er det ofte på slike dager at det kan være vanskelig å se hvem som er de harde og hvem som er de milde. Familieselskaper kan være fulle av krokodilletårer.
By: Geir on mars 15, 2009
at 1:11 am
Korr bra! Bare man klare å prate så vil det meste løse sæ etterhvert! 😀
By: Sissel on mars 15, 2009
at 9:38 pm
Geir: så fantastisk godt skrevet! Har måttet lese den oppatt, for du skriver så godt og full av visdom! Tror du har et stort poeng i setningen; at partene ser på seg selv som viktigst i lievt.. – det er her problemt ligger rett og slett. De har ikke evnet å se fra den andres synsvinkel, kun sin egen.
Tenk så mye som ligger bak famileselskaper.. mye krokodilletårer, uløstekonfliter og blide på overflaten.
Sissel: Jaaa! 😀
By: tornerose on mars 16, 2009
at 1:26 am