Publisert av: tornerose | april 14, 2009

Tilbake til gamle trakter

Lysten på verdens beste lammekoteletter trakk meg til Trikkestallen på Torsov i går. Jeg har i lang tid unngått Torsov da stedet ripper opp i tidligere tider. Gode tider, men også vonde tider som har gitt kroppen lengsler så store at ingen tekst kan romme dem og påfølgende indre arr. Jeg har til nå hele denne tiden frebrilsk holdt en knapp på metoden «ute av øye, ute av sinn» for å glemme, og ikke satt min kropp på Torsov og omegn. Før i går.

Venninna mi ser på meg over bordet.  «Er du helt helt ferdig med Han? » Jeg svarer kjapt ja. Jeg er ferdig med tanken på oss inn i fremtiden, jeg er ferdig med å elske Han med hud og hår og hele meg, jeg er ferdig med å tenke på Han i hverdagen- hva Han gjør og ikke gjør, jeg er ferdig med å dvele med fine minner, se på bilder eller dulle meg inn i selvmedlidende og bunnløs sorg og elendighet. Skulle bare mangle, det har blitt 2,5 år siden. Men noen bilder er likevel der, langt under overflaten og dukker opp nettopp nå og gjør øynene mine blanke og våte. Jeg tørker meg flau og hastig rundt øynene. Jeg blir forundret over min egen tårevåte reaksjon, men kanskje ble det for mye å sitte på Trikkestallen som var vårt sted, parkere på den faste plassen som bilen min alltid stod, å møte vennene Hans på kaffeen, å se opp mot leiligheten jeg bodde i og elsket og ble kastet på ræva ut av, se matbutikken jeg ofret mange  besøk siden jeg gjorde min flid i å lage spennende middager til oss to, å sitte ovenfor min valgte forlover på kafebordet og minnes dagen jeg fortalte henne nyheten over en bukett tulipaner og rødvin, å få en kort og ikke spesielt hyggelig sms av Han i samme sekund fordi jeg skal levere en lånt stige tilbake og Han ikke har lyst til å treffe meg når jeg leverer denne. I det øyeblikket tenker jeg at Torsov alltid, alltid kommer til å bli en spesiell plass for meg og at gutten aldri helt kommer til å slippe taket, men bli med meg som en indre ballast helt til jeg dør.

Jeg tenker meg litt om og fortsetter å si at kanskje, kanskje har jeg igjen litt sinne også ovenfor Han. Eller et snev av  skuffelse fordi jeg kunne ta så feil av Han som jeg elsket, fordi Han nektet å gjøre opp som de voksne menneskene vi er, bli ferdig, snakke med meg, lage en avslutning eller be om tilgivelse for måten alt ble gjort på. Jeg hadde trengt en takk for alt.  Han behandlet meg i stedet som spedalsk, som noe som ikke kan nevnes, må glemmes, må viskes ut og ikke minnes på når han har gått videre i livet sitt og jeg i lang tid følte at mitt stod stille. Men jeg skjønner så inderlig vel at noen ting sitter langt inne.

sorry seams to be the hardest word

Jeg skjønner også at noen ting aldri kommer til å skje og jeg forsøker å skygge over magevondten og heller være takknemlig fordi Han satt trofast med sykesengen min. Fordi Han holdt ut så lenge. Fordi jeg har klart å tilgi at Han dro og klarer å leve videre. Han er ikke lenger Han. Han er bare han.

Advertisements

Responses

  1. Å Tornerose, nå rippet du opp i gamle minner hos meg! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i et lignende forhold, hvor jeg også ble tuppet på huet og ræva ut. Dette var dog på Tøyen, og ikke Torshov, hehe. Vondt, vanskelig og hardt å glemme…

    Tilgivelse er den sterkeste healingkraft. Syntes du er tøff som våger deg tilbake jeg.

  2. Du har jo tatt et stort steg som tar turen tilbake. Og du viser at du er så sterk som har evnen til å si at du kan være takknemmelig for at han satt ved sykesengen din. Ikke mange hadde greide å se den, det er noe med den skogen for bare trær.

    Det er ikke rart at det tar tid å bearbeide, for han hadde jo gått gennom denne prossessen oppi hodet sitt en million gangen, han var klar for å ta et valg du ikke ante om. Og så ble du bare sparket ut. Uten forvarsel. Det er et sjokk. Og sjokk tar tid å bearbeide. Men det er godt å høre at Han har blitt til han og at du tar turen tilbake til Torshov, selv om du må kjenne litt på gamle følelser. det er fint at du tør! Du er så tøff:)

    (Dessuten skriver du så fint om det)

  3. Ser du? Det slipper taket. Sakte. Den følelsen må bare oppleves. Og den har du nå.

  4. Kjempetøffingen!!

  5. Innom med en klem,
    det er ikke så greit med gamle flammer, drømmer
    og triste brudd. Gamle minner må noen ganger prøves, og jeg håper maten smakte like godt 🙂

  6. Du skriver bare så utrolig levende og flott!! 🙂

    Jeg vet alt om hvordan det er med vonde minner når det gjelder forhold. Både den ene og den andre veien..

    Jeg vet en ting til, for hver gang du skriver om det, forteller om det, eller tenker på det blir du mer ferdig med han, deres opplevelser, minner og livet dere hadde sammen. Du får ting mer og mer på avstand!!

    Det er godt for deg!!

    Jeg har forøverig lest en bok jeg tørr å anbefale til deg. «Jeg elsker deg og jeg finner deg uansett». Husker ikke forfatteren her og nå, men en norsk bok, biografi, som er verdt en titt!! 🙂 Evt skal jeg sende min til deg, du kan låne!! 🙂 (Jeg fikk for øvrig boken av HAN!!!)…

    Stor klem!!!

  7. Du er en sterk dame, Tornerose, og sterke damer våger å kjenne på følelser som ikke er så kjekke og som man kanskje helst ikke vil innrømme at man har.

    Men nå er du over et hinder og neste gang du drar tilbake dit, kanskje ikke før om lenge, lenge, så vil det være litt mindre farlig. Og litt mindre vondt.

    Klem til modige prinsessen

  8. Ooooh. Denna fikk selv en graaspraglet major til å begynne å tenke på ekskona. Veldig fint skrevet og neste gang så blir trikkestallen enda litt enklere å komme innom 🙂

  9. Digger de to siste setningene dine; «Han er ikke lenger Han. Han er bare han». 🙂

    Et godt tegn! Og du får flere muligheter, vettu… 😉 Heier på deg, Prinsese! 🙂

    ps-digger selvfølgelig resten av teksten din også – det gjør jeg jo alltid. 😀

  10. Balanse: Alle kjipe ting begynner på en T skjønner jeg 😉 Fint å se noen i samme situasjon, eller egentlig ikke fint da, forjeg unner ingen å bli kasta på ræva ut av leiligheter. Men heller forståelse for at det ikke er så lett å glemme alt 100% når det var en så stor del av livet. Det flotte er at vi har reist oss! Tilgivelse må til, vi kan ikke bli bitre sintedamer.

    Jakop: Det slipper taket! Det er deilig.. selv om det av og til kommer et kaldt gufs fra fortiden så går jeg med ansiket inn i fremtiden 😀

    t & t: Takk jenta! Takk!

  11. Metern: hoppet jaggu over deg!! beklager..Takk for en nydelig kommentar jenta! Takk for at liker skriveriene, for at du synes jeg var en tøffing og for forståelse over prosesser og sjokk. Du er en jente med mye innsikt, tross din unge alder 😉 Og jeg merker at jeg kan lære ting av deg 🙂

    Lykke: maten smakte utmerket og selv om det var litt vondt å være der, så var det litt godt også, fordi jeg vet at jeg er en helt annen jente idag, sterkere og mer livsglad:) Og gleden over å ha klart meg slo også inn med stor styrke 😀
    Takk for den gode klemmen!

    Camilla: du har helt rett! Det hjelper å skrive om det, eller tenke igjennom tingene, så blir de mindre og mindre. egentlig er det en liten ert idag i fh til tornadoen som var den gangen. Kanskje ikke ert engang, men et frø. Det boktipset skal jeg jammen meg benytte meg av og søke opp!! Kanskje de har den på biblioteket?? Ja, du har også en Han, håper Han er blitt til en han 😉 store, gode klemmen til deg!!!!

  12. Valkyriana: Jeg dro tilbake etter noen dager og det gikk helt fint faktisk! Så er jeg over den bøyga også. Er nok litt sta, så selv om jeg må gjennom noe kjipt så SKAL jeg få til, kanskje derfor jeg har det såpass fint idag. Takk for den nydelige kommentaren kjære du!

    Major Graaskjegg: Ååå, vet ikke om jeg skal si; det var ikke meningen å minne deg på ekskona, men noen ganger er det kanskje nettopp det vi skal gjøre, minnes våre ekser og alt det fine som var. Synes spraglete gråskjegg er modig jeg som tørr og tenke tilbake 😉

    Ulme: Jeg digger deg også, det vet du 😉 Jeg får flere muligheter heldigvis, og det gjør det så spennende å leve! så glad for dine spor her inne Ulme, stor klem


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: