Publisert av: tornerose | mai 8, 2009

Jeg, en mental freak??

Du må jobbe med det mentale.

Så mange ganger har jeg hørt at jeg må jobbe med det mentale. Jeg synes det er like latterlig hver gang jeg får høre noen si det til meg. Latterlig fordi verken jeg, mine nærmeste venner eller familiemedlemmer synes jeg har problemer med det mentale. Og latterlig fordi jeg vet at jeg har jobbet som en ‘gal’ for å komme meg gjennom sorgprosesser, det å takle sykdom og være jenta som ser muligheter og gleder fremfor sorg og elendighet. Og det har jeg klart. Jeg har gransket hver lille bit oppi toppen, veiet og målt, og funnet en normal jente med normale reaksjoner. Selvfølgelig har jeg mine negative ting, men hvem har ikke det?

Du må jobbe med det mentale.

Men jeg sliter faktisk med å få folk til å tro meg noen ganger. Tro at jeg faktisk har et veldig godt liv. Jeg smiler, er lykkelig og gleder meg til en ny dag. Folk setter likhetstegn mellom det å være frisk og det å være lykkelig. Hver gang venner spør meg åssen jeg har det og jeg svarer; ‘kjempe fint’, så tar det to sekunder før de spør om jeg er blitt bedre eller frisk. Helt ok det altså, men er det så sunn tankegang? At det å være lykkelig kun kan oppfylles om man har god helse, jobb, penger, mann osv. Å ha ME trenger ikke bety at man er i en sort, mørk sirkel med null livskvalitet. Jeg er overbevist om at selv folka i slummen i Sør-Afrika ser ikke på livet som kun et stort, sort hull.

Du må jobbe med det mentale. 

Jeg har vært syk i 5, 5 år, snart 6. Familien min roser meg for at jeg alltid har beholdt humøret, smilt med en gang jeg orket å smile og synes jeg har en stor evne til å finne glede i små ting. De har ikke sett et snev har depresjon, selv om jeg i perioder var frustrert over ikke å vite hva som feilte meg eller hva jeg skulle gjøre for å unngå symptomer eller hvilke behandlinger jeg skulle teste. Men likevel kommer det folk på min vei som stadig skal stikke en nål inn i siden min og erte meg; du trenger å jobbe med det mentale. Du må jobbe med motivasjonen din. Og jeg undrer meg, i forhold til hvor mange sykdommer annet enn ME føler folk det naturlig å påpeke at man skal jobbe med det mentale? Er det ikke nesten litt frekt?

Du må jobbe med det mentale.

Sist denne setningen kom opp var på mandag, hos min behandler gjennom flere år, som jeg forsåvidt trodde kjente meg litt nå. Jeg sa at jeg ikke trodde jeg ble frisk av akkurat denne behandlingen, men at den er fabelaktig i forhold til å redusere symptomer og få meg i en bedringsfase. Det var da det kom. Det var innstillingen, det mentale det var noe galt med. For behandlernes vei er ufeilbarlig, og deres behandling gjør ALLE friske. Nå var det opp til meg om jeg ble bedre…

De som sier slikt, senker alltid stemmen, bøyer seg ned og ser meg dypt inn i øynene. Man vet ikke om man skal le eller grine. Jeg ler av det nå, men jeg lot meg egentlig provosere, ble litt lei meg og fikk lyst til å forsvare meg. Det ender med at jeg ikke gidder å gjøre noe annet enn å få samtalen over på noe annet. For hvorfor skal jeg trenge å forsvare meg? De folkene som sier slik vet tydeligvis ingenting om mitt liv, om hvem jeg er og hvordan jeg takler livet. Jeg har mine ups, jeg har mine downs, men har ikke alle det? Slik jeg har forstått det- er det faktisk en del av livet. Rett meg om jeg har tatt feil..

Jeg har faktisk papirer på at det mentale er alles in Ordnung. Kanskje jeg skal slenge det i pulten deres neste gang de sier slik og spørre om de har papirer på det samme…Så kan vi se hvem som ler lengst..

Jeg, en mental freak? Tru’kke det!

 

*Kommentar: Dette er overhode ingen kritikk av dem som faktisk ER mentalt syke. Jeg har like stor respekt for deres sykdom som alle andre sykdommer. Dette er heller ment som et innlegg om å få lov til å få riktige merkelapper på seg. Noe vi alle fortjener.
Advertisements

Responses

  1. Du har rett. De tar feil. Sålenge de som kjenner oss best er «på lag» med oss i tankegangen, så tror jeg det er en klar indikasjon på at det er de litt mer perifere som er på bærtur 😉

  2. «Jeg, en mental freak??»

    Du må jobbe med det mentale

  3. Bra, Tornerose! Jeg har jobbet masse med det mentale, men det hjelper lite på ME’en, gitt. 😉

  4. I likhet med mye annet er jeg redd for at slike kommentarer ofte kommer som en reaksjon på at fagfolkene kommer til kort og ikke kan bidra med noe. Når «alt» annet ikke virker er det lett å skylde på det mentale. Eller stress. Egentlig er det et overtramp, for det er å skyve hele byrden over på pasienten, i stedet for å si sannheten som kanskje er at beklager, dette er grusomt, men vi kan ikke hjelpe deg mer enn dette.

    Men det koster noe å være mottaker for slike sleivspark om og om igjen!

  5. Sukk! Føler med deg..! Kjenner meg igjen i dette. Har «papirene i orden» jeg også, men du skjønner hva de mener.. Enig med ho over meg her, tror også det er slik, og det er synd de skal legge det over på oss da, som om det er vår «skyld», vi gjør ikke nok..
    Prøver unngå sånne folk så godt jeg kan, vil beholde det gode humøret jeg har og ikke la slike ting forsure det. Vi har det tøft nok som det er, og tror det er lurt å styre unna sånt så godt det lar seg gjøre 🙂

  6. Uff, dette høres tungt ut… Stå på, du har rett…

  7. Beamer: Jeg tror du har rett gitt.. 😉 Hadde vært verre om de nærmeste trodde en hadde en skrue løs..

    kvekern: 😉

    Lothie: Å jobbe med det mentale er en kjempe fin ting som jeg tror vi alle må når vi blir syke. Man må lære å mestre denne sykdommen. Og hvordan man tenker avgjør kanskje mye hvordan vi tar ting. Men kan ikke si jeg har blitt frisk av å jobbe med det mentale nei 😉

    Serendipity: helt enig, er nok et tegn på utilstrekkelighet og usikkerheten som oppstår når jeg faktisk ikke responderer på det de ønsker jeg skal respondere på. De overfører mye på pasienten som de selv skulle hatt ansvar for ja. Det gikk mer innpå meg før, i tiden hvor alt var mer kaotisk, nå ble det mer en kort irritasjon. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg tenker: Tilgi dem, de aner ikke hva de snakker om.. 🙂

    Rosa: Helt enig med deg! (koselig å se deg forresten 😉 ) I den grad det er mulig så kommer jeg meg bort fra slike temaer fort, for jeg vet at det gjerne ikke kommer så mye godt ut av det. Det høres kanskje ut som jeg er helt imot å jobbe med mentale ting, men det er jeg ikke, og har jeg gjort mye særlig i forbindelse med et brudd for å bygge meg opp igjen. og det er absolutt godt å ha en positiv holdning til livet, men den har egentlig vært der hele tiden uten så mye «jobbing».. Det er litt deilig ja og få lov å være i sin egen verden, hvor man faktisk har det bra, i stedet for å skulle ta slikt innover seg hele tiden.

    plosiv: Heldigvis synes jegikke det er så tungt lenger, bare mer en registrering at det skjer, og en liten irritasjon over folks måte å møte oss på. Heldgivis lever jeg flest av dagene mine ved å møte mennesker med forståelse og ha det godt med meg selv. Men som jeg skrev oppi der.. man får unnskylde dem, når de ikke aner hva de snakker om 😀

    Takk for fine kommentarer alle 😀 !

  8. dosh dosh*
    *bitchslap fra Frau L til idiotiske mennesker som sier idiotiske ting.

    ;p

  9. Jeg er seriøst ganske stolt av deg, med tanke på at du faktisk IKKE må jobbe med det mentale, men at du har bevart humøret og positiv innsitilling. Tross alt. Folk er noen ganger dummere enn «seg selv», og tenker vel bare ikke helt over hva de sier.

  10. Frau L : Hehe, så herlig sagt ! 😉 Takk for smilet du fikk fram..

    undertegnede: Åå, så koselig skrevet. det føles godt at du er stolt av meg. D føles godt å være trodd rett og slett.. noen er rett og slett litt dumme bare, og vet d gjerne ikke selv..

  11. He he, likte den bitschslappen!! Og synes du har skrevet et flott innlegg på bloggen din Tornerose. Ellers er jeg veldig enig med det SerendipityCat skriver i sitt innlegg.

    Klem fra meg 🙂

  12. sånne kommentarer som behandleren yttret får det til å lyse ut av øynene mine, og håra til å reise seg på ryggen. Uansett hvaslags syk man er, så må man da vel få lov å ha en mening om behandlingen? Du var jo tross alt åpen og imøtekommende, og formidlet at du følte at behandlingen hadde noe for seg.

    Jeg er ett tenkende vesen med fri vilje, ikke ta i fra meg det også!

  13. Anne-moseplassen: du har så rett! ingen skal få ta fra oss den frie vilje og muligheten til å si fra om ting 😉

  14. Hei- jeg har ikke vært her inn før. Liker det jeg leser -bra jobba!

    Neste gang noen sier til meg at jeg må jobbe med det mentale så tror jeg jeg skal spille mildt overrasket og si at det sannerlig var en god idé og spørre om vedkommende har noen tips til hvordan denne jobben med det mentale skal gjøres og hvilke erfaringer vedkommende har med denne mentaljobbinga siden de anbefaler det. Gleder meg allerede:-)

    …men kanskje dette viser at jeg trenger å jobbe med det mentale:-D

    Jeg har også ME og tenker som deg at det må være lov å ha det bra selv om man ikke er frisk!

    Ha fortsatt nydelig sommer.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: