Jeg gidder ikke være syk lenger. Jeg gidder virkelig ikke være syk lenger.
I morgen den dag, står jeg opp, later som ingenting, nekter å kjenne etter, går rett fram samme hva jeg støter på.
Fra imorgen er jeg frisk.
Frisk som en fisk.
Fra imorgen er jeg meg.
Bare, bare meg.
Jeg ser ikke lenger noe poeng med å være syk og aldri få brukt egenskapene mine til fulle. Jeg ser ikke poenget med å være skapt med så mange muligheter, når jeg ikke får brukt dem. Jeg ser ikke noe poeng i å ha en sykdom så fratar meg mulighet til å få mann, barn eller det livet jeg alltid har sett for meg og drømt om. Jeg ser ikke lenger noe poeng med å høre og se alle rundt meg leve livet, mens jeg er utenfor det.
Har jeg ikke blitt testa nok, blitt prøva nok, styrka nok av livet til å få slippe utfordringene, om ikke for alltid så bare for en liten, liten stund?
Det renner en trist tåre på kinnet mitt i kveld. For jeg kan ikke bare velge å bli frisk, imorgen den dag. Jeg kan ikke velge. Jeg kan ikke velge.
Tornerose- på vei ut i verden igjen! 
Dagens sterkeste kost.
By: Geir on juni 6, 2009
at 12:38 am
*stryke over håret*
By: Solskygge on juni 6, 2009
at 12:47 am
ME er en helvetes jævla møkkasykdom.
By: Undre on juni 6, 2009
at 1:02 am
Jeg velger det samme dag etter dag, likevel kommer det som «kjerringa på julekvelden» (som svoger’n min sier) når kjertlene hovner opp og musklene er som tømmerstokker.
God klem til deg fra meg!
By: Neglecta on juni 6, 2009
at 1:49 am
kjære deg, så vondt å lese. Nei, vi kan ikke velge og det føles så urettferdig og så ufattelig bortkastet. Hvorfor skal vi ha det sånn?
Jeg kan ikke si stort, vet jo at ingenting hjelper. Men du er i hvert fall ikke alene, vi er mange som forstår deg og som vet hvor jævlig det kan være å leve med begrensninger. Hver dag, hver time, måned etter måned.
Sender deg mange varme tanker og en stor klem.
By: Lothiane on juni 6, 2009
at 10:40 am
Jeg sliter med det samme, verste identitetskrisa jeg noensinne har hatt.
Jeg tror nesten jeg legger meg hver kveld med et lite håp om at dagen i dag bare var en slags drøm og at alt er ved det samme gamle, ønskelige når jeg våkner opp.
Jeg håper du kommer opp av gropa, ønsker deg alt godt og sender deg en stor klem.
By: ~SerendipityCat~ on juni 6, 2009
at 10:53 am
Sukk hjerte, men brist ikke. Kjenner det langt inn i sjelen når du skriver dette. Kjenner meg sånn igjen, enda jeg har vært syk mye kortere. Det blir et slags evig savn etter seg selv.
Sender en god, lang klem og masse varme tanker
By: Tante Grønn on juni 6, 2009
at 12:11 pm
Kjenner meg igjen i tankene og desperasjonen! Drittsykdom! 😦 *trøsteklem*
By: Trips & Tics on juni 6, 2009
at 12:25 pm
Ja, du sier noe….jeg føler akkurat det samme, men det er så lite vi kan gjøre. Jeg blir trist på dine vegne…
klem
By: Hege Renate on juni 6, 2009
at 12:37 pm
Masse varme tanker.
:klem:
By: Beate on juni 6, 2009
at 1:53 pm
Mye fint er sagt, og alt ordner seg til slutt….det må det bare! Fant et så fint visdomsord her om dagen så tenker jeg deler det med deg når det føles som værst:
Everything will be okay in the end,
if it`s not okay, it`s not the end…
Sender varme klemmer din vei!
By: bell4trix on juni 6, 2009
at 2:12 pm
[…] rykker. For å nevne noe. Og dette er hverdagen til mange av oss med ME. Er det rart at man da bestemmer seg for å være frisk? Selv om det selvfølgelig ikke går […]
By: Ufrivillig Berg og dalbane -ingen kontroll? « Bell4trix Lyser Opp HimmeleN… on juni 6, 2009
at 3:17 pm
Sjekk ut nettsiden «aktivprosess.no» Jeg har hatt ME, og har begynt å leve igjen etter å ha vært på Lightning process- kurs. Det er ikke for godt til å være sant, det virker! Kan anbefales!
Lykke til !
By: Anne s on juni 6, 2009
at 5:42 pm
Åh!! Lille vakre søte ❤ Håper ting er litt lettere i dag og at du har det litt bedre med deg selv?
Jeg får så utrolig vondt inne i meg når jeg leser sånnt. Jeg hadde det veldig på samme måte, eneste var at det gjaldt psykiske problemer. 🙂 Ting er virkelig ikke så lett som det hverken ser eller høres ut!! Dessverre for oss som gjerne skulle hatt det annerledes. 🙂
Stor stor klem fra meg til deg!! =D
By: Camilla on juni 7, 2009
at 3:19 pm
*klem*
By: kamikaze on juni 7, 2009
at 10:18 pm
Jeg gråter nesten litt for deg jeg også! Håper inderlig den dagen kommer da du kan våkne opp å være frisk å rask!
Klemme på!
By: Sissel on juni 7, 2009
at 11:42 pm
Du er utrolig sterk…det er tøft, men du er utrolig sterk. *klem*
By: plosiv on juni 8, 2009
at 12:02 am
Først og viktigst av alt- Jeg er i godt humør igjen og ser lyst på livet! 🙂 Det er sjelden jeg er lei meg egentlig, men noen ganger trenger man å grine litt så blir det bedre. (Og noen ganger trenger man bare å få mensen i gang, så føler man seg bedre på alle plan ;)). Den store sorgen over å være syk har jeg jobbet meg igjennom, men noen ganger får jeg akutt lyst til å bli bra- på sekundet og tårene kommer!
Og enda viktigere: Dere er de søteste kommentarorene jeg veit om og jeg blir glad langt inne i hjertet for alle de fine orda fra dere. Gikk ikke ann å være lei seg lenge når jeg fikk slike ord!U made my day..
Geir: Takk for at du var her..
Solskygge: *stryker lett tilbake*
undre: Ja me er noe jævla dritt. Kjipe sykdommer gir en lov å banne så mye en bare vil;)
Neglecta: Selv om vi ikke får til å velge dette bort, hvertfall ikke fort, så får vi velge å ha et fint liv tross alt- og det synes jeg vi er flinke til 😉 Stor klem tilbake, så har jeg på følelsen av at det blir flere julekvelder på kjærringa…
Lothiane: tankene har gått til deg også disse dagene, for jeg vet at formen din også er laber. Likevel hadde du ork til å skrive slike nydelig ord til meg. tusen takk for dte. Det er ikke alltid godt å vite hva man skla si eller som kan trøste en annen, men bare å vite at du tok tid, var her varmet hjertet mitt mye. Stor klem tilbake! Og god bedring, for vips så blir det bedre dager.. og da skal vi nyte i parken vettu 😉
By: tornerose on juni 8, 2009
at 12:49 am
Heia!
Godt du smiler igjen nå. Neste gang må du si i fra litt tidligere, så kan ulmis komme og tårke bort tåren! 😀
Ulmisklem
By: Ulme on juni 8, 2009
at 11:02 pm
Serendipitycat: Å ja som jeg føler det slik.. dette med å håpe man lever i drøm. Jeg vet at vi skal bli bedre og bedre og friske, men jammen skal det være noen prøvelser på veien dit. Jeg håper du finner ut av din identitetskrise og hvordan leve med frarøvelsen av helsen. Sakte men sikkert gir det slipp så man bare har en grinedag hvert jubelår.. vi får hjelpe og støtte hverandre.. masse klem!
Tante Grønn: Jeg lover å ikke briste. Så må du love meg å ikke briste…men stavre oss opp og fram, finne oss selv når vi er nede, om ikke på samme måte som før vi var syke, men på en måte vi kan leve med. Apropo sukk.. jeg har innimellom bevisst brukt sukket konstruktivt.. Jeg har sukket og med dette tenkt at jeg aksepterer smertene, akspeterer problemene.. Akseptere og la dem fly..
Stor klem og stort ønske om at også du skal få en skikkelig opptur nå, spesielt etter at du ble dårlig etter blogginnlegget ditt.
T& T. Takk for den gode trøsteklemmen og det er godt på en måte og vite at det er flere enn meg som kjenner på det samme. Sammen får vi gjøre hverandre sterke! Store klemmer og håper du blir bedre før du skal ut og flakse, vet at du også er dårlig nå og håper virkelig du får en fin bedring!
Hege Renate: Takk jenta! Selv om jeg ikke unner noen å kjenne på slike ting, så er det godt å vite at vi er flere. Takk for trøsteord og klemmen, klem tilbake 🙂
By: tornerose on juni 9, 2009
at 12:40 am
Nei, hadde det bare vært så enkelt og greit at det bare var å bestemme seg for å bli frisk. Da tror jeg mange hadde gjort det. For du represtenterer jo faktisk en av mange streke personer som dessverre er rammet av en sykdom som tar fra deg mange av det som skulle vært de fineste årene i livet. Og det er så urettferdig!
Skulle ønske jeg hadde en hestekur, eller kunne blåse det bra. Og jeg vet hvor håpløst det er når folk sier en skal ta tiden til hjelp. For har man ikke brukt nok tid nå? Jeg håper det går din vei nå, helst velidig fort! Du fortjener faktisk det! 🙂
By: Meter'n on juni 9, 2009
at 12:44 am
Beate: Takk for de varme tankene og den veldig gode klemmen beate!! Klem tilbake
bell4trix: Takk for det fine sitatet og de fine orda. Jeg hadde ikke hørt det sitatet før og det var jammen fint.. Heldigvis varer ikke dårlig-humørdagene lenge, men takk for at du er der når jeg er der nede.. Store klemmer og mye bedring til deg også
Anne S: Heisan og velkommen til bloggen min! jeg kjenner godt til aktiv prosess, Lp og har lest mye om dette siste to årene. jeg har av ulike grunner ikke blitt fortrolig med å ta dette, men jeg er veldig glad for at du har fått livet ditt tilbake. Jeg er ganske sikker på at jeg får mitt også igjen- på den ene eller andre måten. Lykke til videre i det nye livet.. Klem
Camilla: Jaaa, alt er mye lettere idag og dagene etetr jeg skrev dette 🙂 Fort over heldigvis!! Du har jammen fått oppleve livet på kroppen mange ganger du også, noe vi gjerne skulle fått slippe. Kanskje har det gjort oss sterke sånn javnt over, men akkurat de tyngste dagene kunne jeg godt vært foruten. Takk for at du var her, takk for de fine orda og den store klemmen!! Her har du en tilbake søta!
Kamikaze: Takk for fotsporene og klemmen din, den varmet!
Sissel: Å ikke gråte da lille venn.. Vil jo ikke det. Men rører meg at du bryr deg så mye. Takk så mye for det. Også må du ha masse god tur til tyrkia!!!!! Store klemmer tilbake
Plosiv: Åå, takk, jeg tror jeg trengte å høre akkurat det. Takk så mye! så stod jeg denne stormen av også 🙂 Klem til deg
Ulmis: søte du da, tåretørker.. Får vel si, takk det samme.. Jeg har det fint nå, den vonde klumpen løsna litt og dessuten er det ikke noe å gjøre med annet enn å grine litt, så må man reise seg opp igjen. Livet suger noen ganger, men jammen meg er livet flott noen ganger også. Store klemmer til deg!
By: tornerose on juni 9, 2009
at 12:51 am
Kjenner den følelsen 😦 Likevel føler jeg meg heldig som fikk familie, og føler det urettferdig for din del at du ikke har fått oppleve å få det slik. Håper inderlig, inderlig du får din drøm oppfyllt også!
Klem
By: Rosa on juni 9, 2009
at 1:31 am
Veldig godt formulert hvordan enkelte dager med me kan være. Klem til deg vennen.
By: Jenna on juni 10, 2009
at 11:33 am
Utrolig bra fortalt om hvordan livet med kronisk sykdom kan være. Kjenner meg veldig igjen(har selv fått diagnosen ME), og føler med deg. God bedring!
PS: blir glad når jeg leser innlegget over, det nye med blomstene. Det finnes enda mange fine ting, og det er godt du evner å se dem:)
By: Hverdagsmirakelet on juni 13, 2009
at 1:11 am
Rosa: Ja, håper og tror jeg skal rekke å få familie.. må det, skal det 😀 Masse god bdring til deg også!
Jenna: Takk så mye jenna og velkommen til bloggen! Kjenner jeg deg fra før tro?
Hverdagsmirakelet: Ja, som navnet ditt så må man nesten lete etter små hverdagsmirakler, de betyr så mye.. leit å høre at du også har fått diagnosen, unner ingen å få den, ei heller å kjenne på slike tanker. Det er godt å få støtte fra folk som vet åsen det er også.. takk og klem!
By: tornerose on juni 16, 2009
at 9:14 pm
Å,leste ikke det du har skrevet før i dag, men kjenner meg så igjen. Det er så mye inititativ og evner som vil uttrykkes og gis videre, og så er kroppen bare utslitt. Det er trist, leit,frustrerende og ikke alltid til å holde ut, men ja- må forsøke å holde hverdagsmiraklene høyt opp, så vi kan se de.Tror vi trenger hjelp til det jeg…Tror vi trenger hverandre.
By: Maria on oktober 25, 2009
at 10:02 pm
Det er på en måte godt å være fler! Og lete etter hverdagsmirakler skal jeg jammen gjøre.. og bruke ordet. Det hørtes så flott ut. Jeg tror også vi trenger hvarandre, spesielt de gangene når man helst har lyst å bare gi opp..
Takk for flott kommentar
By: tornerose on desember 4, 2009
at 1:23 am