Publisert av: tornerose | september 25, 2009

Er jeg feminist??

Jeg har i grunn aldri tenkt stort over om jeg er feminist eller ei før jeg inntok bloggverden. Der møtte jeg nemlig på en haug med feministbloggere som pratet mye et «språk» jeg ikke forstod, og det virket som feministene demonstrerte mot mannsarten og lot håret under armene gro. Jeg tenkte med ett at jeg definitivt ikke var en feminist, dette ble for ekstremt. Men når jeg leser Virrvarrs innlegg om å være feminist i dagliglivet, så ser jeg at jeg jammen er mer feminist enn jeg trodde. Hun har utfordret bloggerne til å skrive litt om hva man gjør med feminismen i praksis.

  • Det første som slår meg er dette med at jeg ikke synes det skal være typisk manne eller kvinneoppgaver i heimen. Jeg har vel alltid demonstrert litt imot at kvinnfolka må ta mesteparten av husarbeidet, mens mannen fikser oppgaver ute, i hage, i bil eller på hus. For som enslig har jeg erfart nettopp dette; Jeg klarer å skifte dekk, jeg klarer å male, jeg klarer å skru av rørene og tømme dem for skit, jeg klarer å bruke en drill og feste en hylle selv om det er mur eller gipsvegg, jeg klarer å klippe plen, jeg klarer å bestille bildeler eller ordne forefallende arbeid i hjemmet. Og sannheten er at jeg liker slikt arbeid bedre enn å vaske og brette kjedelige klær, tørke støv osv. Når det er sagt setter jeg selvsagt pris på å få hjelp til tunge fysiske oppgaver jeg ikke klarer selv. Selv om man vil det eller ei, er mannen fysisk sterkere på mange områder. Så balanse er tingen!
  • Jeg kjører like bra bil som en mann. Jeg klarer også å orientere meg til et kart, følge trafikkregler og i tillegg kjøre i stressende bybilder. Jeg nekter å noensinne innse at jeg passer inn i fordommen om at kvinner er noen nek bak rattet.
  • Jeg synes folk selv skal få bestemme OM de vil barbere seg her eller der. Det bør ikke være menn som bestemmer hva kvinnen skal gjøre. Det minner meg på en fyr jeg datet. Nesten en av de første temaene han snakket om var underlivsbarbering. Rimelig sjokkert over åpenheten forstod jeg kjapt at om man skulle se for seg han som kjæreste, så måtte det bli med helbarbert underliv. Jeg skal ikke skrive hva jeg gjør eller ikke gjør selv, men jeg kjente sterkt på en ting: Jeg må selv få bestemme hva jeg vil, og ikke la meg styre av en manns sterke mening hva barbering angår. Det er min kropp, det er jeg som bestemmer.
  • Jeg er kvinne med mer enn bare en kropp. Jeg liker ikke tanken på at gutter skal se på meg kun sex i blikket. Jeg er mer! Selv om jeg er blond med en middels tynn kropp og store pupper, har jeg faktisk intellekt.  Jeg har noe i toppen. Jeg har faktisk gjort det godt på skolen, jeg har faktisk logiske tanker i hodet og mange egenskaper utover mine to «fordeler» som menn heller fester øyene ved.
  • Pssst, i den sammenheng synes jeg også det må gå ann å bruke en topp med utringning uten å få høre at man vil vise seg fram for gutta. Jeg kler meg i klær jeg liker selv og som jeg føler meg vel i, og det er nå en gang slik at vi er skapt med pupper. Ikke så lett å ta dem av liksom. Men alt trenger ikke handle ikke om pupper her i verden synes jeg.
  • Jeg mener fra hjertet at kvinner skal ha rett på lik lønn som menn. Jeg synes det er tragisk at i de såkalte kvinneyrkene er så underbetalt, og at ikke det fra øverst hold blir jobbet med holdningsendring og statusøkning av disse gruppene.
  • Jeg synes kvinnene selv skal bestemme om de vil jobbe, være hjemme med barn eller kombinere disse. Det er nå en gang kvinnene som må føde ungene, men mennene kan bidra i stor grad og få av permisjonstiden, samt bidra i barseltiden.
  • Jeg synes ikke menn skal ansettes i feks barnehage bare fordi de er menn. De må ha kunnskap, erfaring og utføre arbeidet på en like god måte som de kvinnerlige søkerne, for å få jobben.
  • (Tilbake til husarbeid igjen): Jeg synes ikke heller at menn skal forvente at vi kvinner gjør alt i heimen. Gutter skal, selv om noen trenger litt mer øvelse, vise like mye initiativog ansvar for å holde huset i sving som kvinnen. De bor der like mye som kvinnen, ergo felles oppgaver.
  • Jeg har ikke behov for å ta navnet til mannen min når jeg gifter meg. Og vil passe på at jeg får særeie på eiendeler jeg tok med meg inn i forholdet, og at jeg ikke blir den tapende part ved et event brudd.
  • Fordi vi jenter kanskje har mer følelser eller hvertfall tydeligere gir uttrykk for dem, vil ikke si at vi er av et svakere kjønn av den grunn. Å grine er ikke nødvendigvis svakhet, men heller et tegn på medfølelse, empati og det å være tøff nok til å slippe kontrollen. I’m a weeper, sånn er det bare.  
  • Jeg er helt uenig i at kvinner som har sex skal bli sett på som horer, mens menn får ha så mange partnere de vil, og nærmest får skryte av det, uten en gang bli møtt med et rynk på nesa.  Jeg synes at man skal kunne ha sex om man vil det, eller la vær å ha sex om man vil det.

Vel, det var det jeg kom på i denne omgang. Er jeg feminist?

Advertisements

Responses

  1. Trenger du egentlig å spørre? Ja, selvsagt er du feminist. 😉

  2. Hurra for deg og feminismen!!! Me like =D

  3. Hurra, amen og APPLAUS!!

    Ja, jeg vil si at du er feminist – fordi du krever retten til å bli sett som MENNESKE, ikke som kjønn. Fordi du mener at folk skal ha like rettigheter og muligheter som mennesker, og at det ikke skal være skjevfordelt på bakgrunn av kjønn.
    Derfor.

  4. Hurra! Dette innlegget ble jeg glad av å lese! Og ja – du er definitivt en feminist – en veldig god feminist, til og med ^_^

    Jeg tror det er flere ubevisste feminister der ute enn man skulle tro, det er bare ordet som blir assosiert med ting som ingen av oss som kaller oss feminister egentlig er.

    Det er litt som at det å være antirasist ikke er det samme som å bo på blitz og denge de få nynazistene som finnes i Norge når de sniker seg ut.

  5. Denne Tornerosa har ikke tenkt å sove i hundre år. Hun har våknet allerede.

  6. En feminist ja 🙂 En herlig feminist!

  7. Det som SerendipityCat sa!

    Jepp, jeg og fant ut at jeg er feminist ved å lese blogger – og, i motsetning til deg, synes jeg ikke det var særlig mye «la håret gro»-innlegg jeg kom over, men mer sånt som viste styrke og bestemthet.

    JA til å få være menneske, selv om vi har pupper som synes! 🙂

    Kjempeflott post, Tornerose, jeg skriver under på alle punkter. 🙂

  8. Jeg har faktisk lurt på dette en stund selv. Er jeg feminist? Og hvordan finner jeg det ut? Nå har jeg funnet det ut! Både du og jeg er visst feminister! 🙂

    Tusen takk for en nydelig blogg Tornerose. 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: