Årskavalkade for 2009

Så er det kommet til den siste dagen i dette året. Ja, faktisk de siste timene i dette året før raketter skytes opp og godt nytt år ropes, det skal klemmes og skåles (og kanskje skråles? ). Aner ikke om det er fordi jeg nå er gammel eller hva det er, men akkurat som i klisjeen: så flyr tiden! Så det første målet for neste år er å klare å favne om tiden litt mer, holde den fast, få klokka til å gå saktere, få opplevelser og øyeblikk til å vare lengre.

I korte trekk var året som gikk det store tanteåret. Året hvor jeg var i Oslo og lengtet etter å løfte en liten tass som strekte armene etter meg og som stadig vokste litt mellom hver gang jeg var hjemme. Eller til å bøye meg ned og ta imot ei løpende frøken som gledeshylende ropte tante før hun kastet seg i armene mine. Og i neste øyeblikk dro meg med inn til lekene sine. Å følge ett lite barn fra krabbende, til snakkende, til gående, til å være en nokså mye større jente er unikt og spennende. Man skal ikke undervurdere det å være tante. Hjertet mitt flømmer hvertfall over av kjærlighet til disse skapningene, som er litt mine. Tantekjærlighet er kanskje ikke like stor som morskjærlighet, men den er likevel en sterk, sterk kraft.  

2009 var året jeg begynte å spise sukker igjen etter diett i flere år. Det var også året jeg orket å begynne å sminke meg for å føle meg fin selv om jeg bare var hjemme.

I januar: Jeg startet året med å fortsatt date en mann jeg datet før jul og som jeg husker jeg tenkte på med mye håp og lengten på nyttårsaften. Usikkerhet først fra ene siden, så fra andre, gjorde sitt til at vi avsluttet datingen i midten av januar. Det ble felt noen tårer over at dette prosjektet skulle bli avsluttet. Vi beholdte riktignok vennskapet, og vi vokste til å bli gode venner. Januar var kald og full av snø. Jeg måtte måke meg ut av leiligheten, måke fram bilen, måke vekk brøytebilens kant hver dag, og kreftene gikk i grunn til det. En dag kom en nabo og hjalp meg å måke for meg. En koselig (og i mine øyne stor gest), som jeg ikke så lett glemmer. Minnes og huske at jeg lengtet etter våren.

Februar: Dette var måneden hvor tantunge nr 2 skulle bli født. Jeg ventet og ventet på fødsel, og på Valentinesdagen slo han til. Det ble en stor, herlig, kjærlighetsgutt som jeg straks falt pladask for. Å se søstern bli en god tenåringsmor var også sterkt. Jeg husker at jeg tok fra langrennskiene mine for første gang på 6 år og gikk 200 meter oppå Ekeberg. Opplevelsen var himmelsk. Jeg sklei, tok fraspark, sklei, skei mens sola skinte i ansiktet mitt. Det ble en kort men positiv tur.

Mars: I mars lærte jeg meg å hekle (igjen) og produserte sjal og andre søte ting, drev med ett og annet lite prosjekt i heimen.  Jeg var frisk nok til å være med i 80- års laget til bestemor (det føltes stort! ) og tok noen småturer hit og dit.

April: Snøen smeltet og det begynte å gå mot vår. Den første delen av påsken var det strålende sol og jeg tilbringte den i storbyen blant annet med å sole meg på operataket sammen med Eskil fra Rølerbloggen. Dagene ble til og med dokumentert i bloggens hans under intimtyrannen. Jeg tar bilder til ny header til bloggen.

Siste delen av påsken tilbringte jeg på fjellet med familie. Det ble stor badestamp-faktor, det årlige lammelåret ble stekt og familien vant konkuransen som var lagd sammen med naboene. Jeg står på Telemarkski for første gang på lenge på Gaustablikk. Ufattelig moro, ufattelig slitsomt. Jeg tar after-ski-øl etter et par turer opp. Jeg sliter desverre med å gå etter stuntet pga betennelser i bena. Med andre ord ett litt for tidlig prosjekt, men du så gøy!

Jeg kommer hjem og får enda flere sole- meg- dager ved sjøen. Dette er dager jeg elsker. Dra ned til fjorden og bare kikke ut, akkurat passe kledd og med stort smil i magen over at våren kommer atter på ny.

Mai: Lillemann ble døpt, og jeg fikk æren av å pynte opp med bordkort, invitasjoner og anna stæsj.

Den 14 mai dro jeg og date-mannen på ferietur til Praha. En fantastisk tur som jeg virkelig trengte. Masse flotte bygninger, god stemning, og vi begge kunne tenkt oss å bli der lenger. Vi ser Rybak og fela stikke av med seier i Grand Prix, fra hotelltv.

Vi feiret 17 mai der med å pynte oss med sløyfe, fant andre norske i en park, drakk øl og spiste god middag, var på klassisk konsert i en nydelig kirke.

Jeg smeller av en haug med bilder og henger alltid litt etter på turen, siden jeg ser motiver uberalles. Når jeg kommer hjem avsluttes mai med 30 i pinsen og årets første bad. Jeg begynner også så smått å søke tilbake til gamle røtter og finner meg en menighet som passer meg perfekt med unge folk og lite stivt opplegg.

Juni: Jeg ble ett år eldre, desverre, men har et trivelig rekelag. Fantastisk 30 graderperiode begynte i slutten av måneden og jeg tilbringte mye av tiden ute i båt eller ute på et svaberg. Det ble i perioder litt for varmt, selv for en solhungrig som meg. Jeg orket å være med på en fantastisk flott bårkortesje i Sandefjordsfjorden på St.hansaften,  med påfølgende grilling på en Ø,  mange år siden sist.

Juli: Late dager med båt i kystbyen jeg ferierer. Tantedager, sand mellom tærne dager. 

Jeg er med i møte med helseminister Bjarne Håkon Hansen i fh til den viktige me-saken. Måneden sluttet med et rørende øyeblikk å se bror gifte seg med sin kjære. Talen ble skrevet og gitt, men aldri turt å leses opp. Så er fortsatt det å dø og holde tale på topplista over hva jeg er mest redd for. Kanskje noe å endre på neste år? Jeg drar på ferietur til ålesund og Geiranger og har noen flotte, flotte dager. Litt synd vi regner bort i Geiranger, men har fine dager for det. Jeg blir godt kjent i Ålebyen siden jeg har bil til å svinse rundt med.

August: Fortsatt litt feriemodus, men starter opp igjen etterhvert uti august i Oslo.  For meg er alltid august og skolestart min nyttårsaften, hvor mål, visjoner og veien videre skal stakes opp.Jeg treffer endel gode venner, noe jeg merker er etterlengta etter så mye tid alene siste årene.  Høsten ble desverre litt preget av bekymring for om min kropp kom til å takle svineinfluensa. Sånn i ettertid så kan man si det var bortkastet redsel, men det var en reel frykt, siden jeg var i risikosonen. Jeg tenkte dag og natt på om jeg skulle vaksineres, tross at vaksinen for 6 år siden dro meg inn i en langavrig sykdom. Jeg kom ikke til noe beslutning.

September:  Jeg skal få være med på et prosjekt samme med ei venninne som åpner bakgårdsbutikk og begynner å samle energi og materiell til å starte med litt kreative aktiviteter igjen. Jeg syr og fikser, det meste inspirert av vintagestil. Jeg starter min egne blogg hvor jeg legger ut det jeg lager, og kaller tingene mine for «TorneroseDesign». Jeg starter også en blogg nr 3 men lar den ligge brakk.

Oktober: Jeg fortsetter å sy og hviler mellom slagene. Jeg plukker epler hos naboen og lager deilig syltetøy. Jeg tar minimalt med høstbilder, ulikt meg i grunn. Jeg blir offesielt Tiaraprinsesse.

November: Det jobbes i full fart mot julegrantenning i galleriet, og tiden går med til å lage juleprodukter, blant anna vintage julestrømper. Salget går bra, men gleden over å ha prestert noe er enda større etter år i dvale.  Det tar på, for jeg føler meg desverre dårligere enn på en stund, men samtidig så føler jeg det er verdt det. Jeg bestemmer meg for ikke å ta vaksinen for svineinfluensa og er mye isolert når det raser som værst. Jeg avslutter måneden hos venninne på Hamar, og feirer 1 søndag i advent med familien deres mens det snør nydelig ute.

Desember: Jeg baker, pynter og koser meg med dvder, mens røkelsen svirrer i rommet. Jeg hviler meg mye, og ligger på lading til en høytid jeg vet vil kreve sitt. Dette er den første desember i mitt liv som jeg har vært ferdig med alle julegavene før måneden har begynt!!  Jeg begynner å skrive på blogg nr 3 som viser seg å bli en interiør og hobbyblogg, og ender med å skrive en god del innlegg i desember. Kjenner at det er godt med en blogg fullt av bilder og kreative ting.  Jeg drar hjem og feirer juledagene med familien. Jeg rekker å være masse tante, jeg rekker å være masse i juleselskap, og jeg rekker såvidt å trekke pusten før idag. Nyttår feires med foreldre og søstra, ikke helt slik jeg hadde tenkt det, men siden jeg gjorde så mye i julen så ble det ikke mulig å reise noen plass til nyttår. Men jeg pynter meg nå så får kvelden bli best mulig. (Og dagen derpå kan jeg si at dagen ble absolutt flott! )

Gjennom året har jeg fått nye bekjente, utviklet gode vennskap, men også bekjente og venner som har forsvunnet uten at man helt vet hvorfor. Kanskje slik livet er, at noen kommer og noen går. Jeg er evig takknemlig for de vennskapene som har blitt sterkere, og de små jentegjengene som selv om vi ikke treffes så ofte, har hatt det storartet sammen. Jeg har blitt kjent med mange mennesker som løfter opp i stedet for å bryte ned. Året 2009 er året hvor jeg virkelig følte jeg fikk en bestevenn til, og det er jeg svært takknemlig for.

Jeg har ikke så mange klare tanker om året som kommer. Jeg tenker bare at det som skjer det skjer, og at jeg skal forsøke å takle det som kommer på best måte. Jeg håper det blir ett år hvor mange gode ting vil fortsette å skje. Jeg skal gjøre mitt til at det blir fint og flott, jeg skal gjøre mitt til at jeg skal utvide horisonten. Hvem vet, kanskje dukker det opp en kjæreste også? Det jeg vet er at tantunge nr 3 kommer hvert øyeblikk. Jeg håper selvfølgelig at behandling for ME står rett for døren slik at jeg kan leve det livet jeg lengter etter. Ellers tror jeg året blir ett år for felleskap. Ett år og være sterke sammen, når det skjer gode ting og når det skjer vanskelige ting. Med støtte fra dem man er glad i, kan man klare nesten hva som helst. La dette året bli ett år der vi kan være gode for andre.

Jeg ønsker alle leserne mine et godt nytt år!!

Reklame